Aleksander

Førstereisen har landet godt hjemme, etter en lang og ikke så planlagt jobbtur til Tyskland rett etter vi kom hjem. Har fått litt tid til å fordøye inntrykkene fra turen, og omsider fått vasket sykkelen for en betydelig mengde flyvende søreuropeere. Dette var en LANG tur, mye på grunn av de første og siste dagene av den. Min trippteller viste rett over 4500km da jeg kom hjem. Opp mot 2000 av dem gikk i Tyskland, som ikke er noe inspirerende eller spennende land på motorsykkel i denne sammenhengen, (med unntak av Schwarzwald som er helt rått) men 2-3 dager med ren transport. Dager som jo kan løses på andre måter, men ikke uten at man ofrer på andre områder. Enten ved å bruker flere dager, skrangle seg gjennom en tognatt i hver ende, eller ved å droppe vesentlige deler. Prismessig ser det ikke ut til at det gjør stor forskjell om man kjører, toger eller flyr. For noen fantastiske fjell, veier, sjarmerende små landsbyer og områder vi har besøkt! Masse grom kjøring, og svinger som tidvis utfordrer både fører og sykkel. Jeg er veldig fornøyd med å få besøke så mange mytiske steder som jeg frem til nå kun har hatt vage ideer om hvor er og hvordan ser ut. Nå har jeg kjørt B500 gjennom Schwarzwald, overnattet oppe på selve Stelviopasset, opplevd Dolomittene, samlet flere alpepass enn jeg kjente navnet på for noen mnd. siden, og krysset Posletta i over 40 grader. 🥵 Det viser seg at det er en slags grense der lette kjørebukser isolerer så lite mot varmen fra sykkelen (som blir helt utrolig varm under lange etapper i 40+) at man like godt kan kjøre i skinn. Meshjakken min derimot var helt gull! Den holdt på hele turen, supplert med vindtette lag et par av dagene. En stor fordel er jo at den akkurat som Lars, ikke blir våt om det skulle finne på å regne. I hvert fall ikke verre enn at den er tørr igjen ved neste stopp, noen hundre kilometer senere 😉 Jeg brukte på forhånd mange timer med Google Maps, YouTube og andre kilder. Men var ikke helt forberedt på hvor drøye enkelte av fjellveiene er, eller på trafikken man møter. Som kombinert med det varme været jo gjør en del med temperaturen i hjelmen… Særlig deler av 8-talls passene var relativt tett trafikkerte og føltes tidvis ganske smale. Mellom de lokale bussene, 1000-vis av syklister med varierende grad av overlevelsesbehov, og en masse motorinteresserte rasafanter på 2, 3 og 4 hjul kan det fort bli litt trangt i hårnålene. Men jøsseball så gøy!! Jeg skal absolutt tilbake. Tusen takk til Lars som tok meg med! En opplevelse for livet. Det er spennende å leke med tanken på hvordan vi kan legge opp en tur som innebærer flere. For dette er opplevelser jeg virkelig unner alle som har en grad av lyst til å kjøre i disse områdene. Formen man kan ha som 2-3 er ikke gjennomførbar med særlig mange flere. Da må en del ting gjøres ganske annerledes, og som Lars skriver er det nok nødvendig å dele opp i små grupper som holder sammen. Så kan man møtes på gitte steder underveis ut fra reisemåter, ønsker om lengde på dagsetapper og så videre.

Dagens tur gikk ut fra hotellet i Cortina, og opp i Dolomittene. Vi (jeg, for Lars er jo vanntett, og blir som kjent ikke våt) var litt bekymret for værmeldingen på forhånd. Heldigvis var værmeldingen alene om å ha regn på menyen. Dagen holdt seg tørr, både utenfor og innenfor skinndressene, med temperaturer midt på 20-tallet. Det er deilig å ha litt kjøling fra fartsvinden igjen. På planen i dag var Sellaronda. En virkelig spektakulær runde i fjellene, som er innom en rekke gromme pass, fine svingete veier, og en utsikt som er dønn umulig å være likegyldig til. Flere ganger i løpet av dagen har jeg måtte la vei være vei, slippe gassen, og se opp, ut, og ta inn det som finnes rundt meg. Dolomittene er altså noe av det drøyeste jeg har sett. Mot slutten av dagens tur kjørte vi oppom Tre Cime. Et utkikkspunkt litt øst for Cortina. Veien opp er som de andre i området, svingete, og stedvis bratt. Men også ganske dumpete og ofte feildosert. Noe som byr på spennende opplevelser når man møter på biler, busser og diverse varianter av campingdoninger som føres av folk som ikke alltid syns den hvite streken midt i veien er annet enn et forslag til plassering. Utsikten derimot er helt innafor! 🤩 Uansett hvilken vei man snur seg er det dramatiske fjelltopper så langt man kan se. Jeg syns veiene i Dolomittene er mer lettkjørte enn enkelte av passene vi har besøkt tidligere på turen. (Et par av dem er ganske krevende) Her er det oftest greit med plass selv om det er bratt og svingete, og kjøretøyene man møter har mer ferie-tempo og mindre «førstemann opp tendenser» Mer tid til å ta inn omgivelsene, som absolutt bør oppleves! I morgen starter vi turen med noen av de samme veiene, før ruta dreier nordover, gjennom Østerrike, og oppover i Tyskland i retning hjem.

Utsikt!

I går ankom jeg Castel Del Rio etter en fin men særs varm tur opp fra Pistoia. Dusj og lunsj på flotte hotell Gallo, før et par timers kosetur opp til fabrikken. I gruppen for omvisningen møtte jeg tilfeldig vis igjen en kar vi pratet med i fergekøen i Oslo ved avreise. Han hadde hatt en i overkant spennende tur siden sist, med to ublide møter med lokale. Først uprovosert håndgemeng med en tysker, som litt senere fikk se innsiden av en politibil, og så en ugrei episode med en som trodde han kjørte en langt smalere bil enn tilfellet var over ett av alpepassene. Heldigvis kom han unna med det meste i behold begge gangene. Fredagen fikk en passe rolig start med gjenforening med sjølveste Presidenten, felles frokost, og besøk på landsbyens gelateria. Så en fortsatt svært varm men trivelig tur på veier som er så svingete at det er komisk. Tenk på en klyse overkokt spaghetti slengt ut på et kart over fjell og daler. Presidenten hadde overskudd til å telle 90 svinger, mens førstereisen hadde sin fulle hyre med å henge på. Langs dagens rute har vi øvd på svinger, på å raskest mulig få av kjøreklær uten å vrenge foret når alt er klamt, forsket på varianter av av luft i hjelm uten at det skal bli fluepapir av fjeset, og vurdert Mugellosandfellens evne til å stoppe en MotoGp-sykkel som kommer rasende ned langsiden i 350km/t. Den ser heldigvis bedre ut enn de stedlige sanitærforholdene… Vi fikk sett noen krigshistoriske godbiter, drukket flerfoldige doble espresso, salamiblings og inspeksjon av Hr. Borges park i Scarperia, og kost oss over godbiter som Gioggo og Futapass. Fikk et slags anerkjennende nikk fra en lokal på Hypermotard da vi steg av hver vår sykkel på Raticosa. Han lå bak meg de siste kilometerne opp. (Kan hende var det medfølelse eller noe slags lokalt utrykk for dårlig kjøring. Men en stakkar må få leve i trua) Italia leverer!

Og imens, noen timer lenger sør i Italia; sykkelen står pent parkert bak låst port, og såre muskler får vannmassasje i bassenget. Fant en pizzaovn murt inn i veggen på ene siden av huset. Kanskje den skal i bruk til middag i morgen?

På Gavia skal man tradisjon tro spise Cannolo, (presidenten kan informere om at man blir irettesatt om man forsøker å bestille EN cannoli) og drikke dobbel espresso. Så også i dag. Har siktet litt lenger sørover enn Lars, for å tilbringe noen dager med familien. Er nå litt sør for Modena, ca halvveis på transporten ned, og tar en kjøle/drikkepause fra en hel del mil på Autostrada. Ikke optimale veier for mc, men det er 35 grader, og alt under 6. gir er håpløst om man skal nå noen plass før varmen gjør kål på en. Selv i superluftige kjøreklær er dette ganske slitsomt. Tipper nedpå en stor flaske S. Pelleggrino mens jeg studerer de lokale 😄 Så er det på veien igjen, med full tank og gjenopprettet væskebalanse. Tjo hei!

Tre dagers kjøring unnagjort, og mange flere i vente Dag to bød på flotte svinger gjennom Schwarzwald, litt mere motorvei, langs mengder av blått vann i Sveits, og så opp i fjellet. Kombinert med temperaturer opp til 38 grader ble det en minnerik men slitsom dag. Det er lange etapper, og ikke flere pauser enn vi er enige om at vi trenger. Passe mange og lange nok til at både fører og sykkel får dekket sine behov. Første pass ut var Susten, som for førstereisen viste at alpepass er noe ganske annet enn fjord, fjell og flatbygd. Dagens etappe endte med middag, flott vertskap og hyggelige rom hos Hotel Steingletcher på andre siden av Susten. Nye opplevelser venter 805583265.493235_224251783890472.mp4

Lunsjstopp i Breitnau. Fantastiske veier gjennom Schwarzwald langs B500. Tydelig at dette er en rute for motorinteresserte

Torsdag morgen ankom i følge med en solid dose sommerfugler. De har førstereisen da også brygget på en stund allerede. Sykkelen ble behørig vasket, sjekket, og pakket. Lommeboken lå dog igjen hjemme da avreisen gikk. Så ble det en litt masete start på turen med vendereis for å hente den. Derfra har det heldigvis kun gått oppover. President Lars er en framifrå og svært erfaren europafarer! Hos Louis i Kiel ble det plukket med noen småting som kan komme til nytte på turen, før vi tok motorveiene fatt. Autobahn på mc er en opplevelse! Masse ting som skjer hele tiden, og lite «nedetid». Noen korte pauser i løpet av dagen for å tanke opp sykler, og en lenger for å fore førere. Etter en lang dag i skinndress var kald drikke og middagen på Hotel Sosieté helt passe. Spent på morgendagen!

Absolutt! Området er åpent for alle som ønsker å sole seg i glansen 😉

Takk for en flott dag på banen alle sammen! Det er en ære og en glede å få arrangere når stemning, kjøring og tilbakemeldinger er så bra som i dag. Om dere ikke følger oss på Instagram er det på tide 😉 https://www.instagram.com/p/DYiRSxYjPO7/?igsh=MWExamR1NmR5emR5ZQ==

Det er flere muligheter. 26. Juni og 4. August. Egne tråder her for hver av årets dager.

Han som skal svare (både der og her) er sykmeldt. Du får svar om ikke lenge.