Gå til innhold

Några ögonblick från utvecklingen av RR i norsk Ducatimiljö


Anbefalte innlegg

Gjest Gammel hjemmeside
Skrevet

Vi närmar oss slutet av årets RR-säsong.  Några av oss har redan avslutat i år, andra har några få bandagar kvar innan vintern gör sitt intåg. Jag vill därför passa på att tacka för årets säsong. TACK för den formidabla insats som lagts ner från så många frivilliga så att jag och många andra har kunnat leka, träna, tävla och umgås. Det har varit en fin säsong och jag hoppas det blir många fler.

På IW i år var det 2 grupper enbart för skyltlösa hojar, + en extra BoTT-grupp. 37 startande i KM, vilket är ganska fantastiskt. Så har det inte alltid sett ut. Utvecklingen av RR och skyltlös körning i den norska Ducatimiljön har varit ett litet äventyr som har varit kul att följa med på, och vara en del av! 

Här är några ögonblick från tidigare år, som visar lite av utvecklingen vi har upplevt.

 

Italiensk Dag 2008, Vålerbanen

De flesta i dåtidens "blå" grupp hade fortfarande sidostöd (och skylt och lys och speglar).

3388.jpg

 

Thomas på 748R:

3593.jpg

3542.jpg

 

 

Per Janner, en av de första (eller den första?) i klubben med skyltlös Ducce:

3614.jpg

3591.jpg

3561.jpg

 

Men, NDFD kunde inte arrangera skyltlös körning på denna tiden, så prøveskilt satt fint placerad på häcken:

3449.jpg

 

Otto var tidigt ute med skyltlös hoj, men den kom först året efter. Detta året körde han sin 996 SPS:

3612.jpg

3539.jpg

3592.jpg

3415.jpg

 

Flera hade trotsat regnet och tagit sig till Vålerbanen:

3247.jpg

 

Den dyraste raden:

3238.jpg

 

Den vackraste raden :)

3228.jpg

 

 

Italiensk Dag 2009, Vålerbanen (där det alltid regnar?)

Antalet skyltlösa hojar växte sakta men säkert.

5379.jpg

5349.jpg

5340.jpg

5339.jpg

5335.jpg

5387.jpg

5331.jpg

5330.jpg

 

Redan året innan (och kanske året innan dess också?) hade Janner börjat sätta några trender (förutom att köra banriggad Ducce) som många senare har kopierat, nämligen bobil och "depåhund". :)

5341.jpg

 

 

Italiensk Weekend 2010, Rudskogen (äntligen sol!)

Camp på gocart-banan. Fler folk, god stämning och bättre väder...

5455.jpg

5453.jpg

 

...och fler skyltlösa hojar:

Janners "nya" 996R

5412-1.jpg

5433.jpg

 

Per och Odd hade med sig skyltlösa 1098'or

5448.jpg

 

Eigil hade köpt en 999R

5436.jpg

 

Otto med sin 1098

5434.jpg

5531.jpg

 

Nils 999

5426.jpg

 

Primus motor Dagfinn med 999

5425.jpg

5527.jpg

 

Leela med 1198S och full BoTT-satsning (det var väl detta året?)

5424.jpg

5560.jpg

 

Stein och Kai körde också skyltlöst

5422.jpg

 

Och Kai leker inte henger:

5420.jpg

 

Peggys 1198S

5417.jpg

 

Knut på 748R

5571.jpg

 

Charles hade en 748 med 999-motor

5562.jpg

 

 

Avslappnat i campen

5411.jpg

 

Helge och Camilla i sekriteriatet (som sålde feta skinnställ!)

5423.jpg

 

Och, paraplydamer!!! (M-B och Monica)

5533.jpg

5532.jpg

5513.jpg

 

Diverse

5603.jpg

5499.jpg

5602.jpg

 

Charles hade med sig flera generationer superbikes.

5418.jpg

5419.jpg

 

De efterföljande åren har antalet skyltlösa fortsatt att växa, med explosiv ökning 2013 och 2014. Hur ser det ut nästa år? Om 3 år? 5 år? 

Fler och fler av de som startade med RR hos NDFD har också börjat köra "riktig racing" i Norgescupen. Kanske ser vi ännu fler Duccar på startgriden i Rookie 1000 och C-klassen nästa år?



View the full article
  • Program

    Ingen kommende hendelser funnet
  • Aktive Tråder

    • VEIEN nærmer seg og som alltid er det få eller ingen påmeldte 😄 , men slik har det alltid vært og bare naturlig at man avventer. Rekorden er åtte deltagere. Både Pernilla Wiberg Hotel og Funäsdalen Hotell (åtte mil lenger nord) har som regel plass og aksepterer sen avbestilling. Datoen styres vanligvis unna Idre Fjällmarathon, men det har jeg nok glemt å sjekke i år. Det kunne vi fikse ved å velge Funäsdalen som destinasjon, men så er det dette med værmelding da ....  Jeg minner om at det svært ofte er mindre grunn til bekymring enn Yr skal ha det til, men uansett for tidlig å konkludere.  Kanskje sikter vi på lørdag/søndag 29. - 30. i stedet Vi høres!
    • Det er nok velkjent at mange av våre sidestøtter blir litt slappe, og går litt for langt fremover med årene. Med det resultat at sykkelen blir hengende veldig på siden... På ST2'n min holdt det å erstatte den manglende bolten, som forsvandt på en Rudskogen tur, samt skru til begge m locktite.. På alustøtta til min 999 måtte jeg til med litt boring og gjengeverktøy, bildene forklarer prosessen. Og nå kan jeg også velge hvor rett jeg vil ha støtta. Ved å justere på 6mm bolten.  
    • Førstereisen har landet godt hjemme, etter en lang og ikke så planlagt jobbtur til Tyskland rett etter vi kom hjem. Har fått litt tid til å fordøye inntrykkene fra turen, og omsider fått vasket sykkelen for en betydelig mengde flyvende søreuropeere.  Dette var en LANG tur, mye på grunn av de første og siste dagene av den. Min trippteller viste rett over 4500km da jeg kom hjem. Opp mot 2000 av dem gikk i Tyskland, som ikke er noe inspirerende eller spennende land på motorsykkel i denne sammenhengen, (med unntak av Schwarzwald som er helt rått) men 2-3 dager med ren transport. Dager som jo kan løses på andre måter, men ikke uten at man ofrer på andre områder. Enten ved å bruker flere dager, skrangle seg gjennom en tognatt i hver ende, eller ved å droppe vesentlige deler. Prismessig ser det ikke ut til at det gjør stor forskjell om man kjører, toger eller flyr.  For noen fantastiske fjell, veier, sjarmerende små landsbyer og områder vi har besøkt! Masse grom kjøring, og svinger som tidvis utfordrer både fører og sykkel. Jeg er veldig fornøyd med å få besøke så mange mytiske steder som jeg frem til nå kun har hatt vage ideer om hvor er og hvordan ser ut. Nå har jeg kjørt B500 gjennom Schwarzwald, overnattet oppe på selve Stelviopasset, opplevd Dolomittene, samlet flere alpepass enn jeg kjente navnet på for noen mnd. siden, og krysset Posletta i over 40 grader. 🥵 Det viser seg at det er en slags grense der lette kjørebukser isolerer så lite mot varmen fra sykkelen (som blir helt utrolig varm under lange etapper i 40+) at man like godt kan kjøre i skinn. Meshjakken min derimot var helt gull! Den holdt på hele turen, supplert med vindtette lag et par av dagene. En stor fordel er jo at den akkurat som Lars, ikke blir våt om det skulle finne på å regne. I hvert fall ikke verre enn at den er tørr igjen ved neste stopp, noen hundre kilometer senere 😉  Jeg brukte på forhånd mange timer med Google Maps, YouTube og andre kilder. Men var ikke helt forberedt på hvor drøye enkelte av fjellveiene er, eller på trafikken man møter. Som kombinert med det varme været jo gjør en del med temperaturen i hjelmen… Særlig deler av 8-talls passene var relativt tett trafikkerte og føltes tidvis ganske smale. Mellom de lokale bussene, 1000-vis av syklister med varierende grad av overlevelsesbehov, og en masse motorinteresserte rasafanter på 2, 3 og 4 hjul kan det fort bli litt trangt i hårnålene. Men jøsseball så gøy!! Jeg skal absolutt tilbake. Tusen takk til Lars som tok meg med! En opplevelse for livet. Det er spennende å leke med tanken på hvordan vi kan legge opp en tur som innebærer flere. For dette er opplevelser jeg virkelig unner alle som har en grad av lyst til å kjøre i disse områdene. Formen man kan ha som 2-3 er ikke gjennomførbar med særlig mange flere. Da må en del ting gjøres ganske annerledes, og som Lars skriver er det nok nødvendig å dele opp i små grupper som holder sammen. Så kan man møtes på gitte steder underveis ut fra reisemåter, ønsker om lengde på dagsetapper og så videre. 
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å benytte denne siden godtar du våre Personvernvilkår og Retningslinjer