4 uker i Europa våren 2022

[Øystein]

Etter å ha spiste en god frokost alene på «Ondskapens hotell», kjørte jeg over Passo Giovo (ca 2000moh). Fin tur men ikke akkurat spektakulært. Etter å ha studert værmeldingen ser jeg at ved å kjøre litt opp i Tyskland, skal jeg kunne unngår region i morgen.  Begynner å bli klar for å komme hjem nå, så kjørte Brenner (gamle veien) og så noen mindre veier forbi Seefeld, Garmisch og noen sjøer. Tar ikke toget oppover. Sov ikke så godt når hele «soverommet» rørte på seg, og tenkte jeg skulle prøve å gjøre unna Tyskland på en blandings-måte. Deler det på to dager, og tar en del på små-veier, og en del på motorvei. Så får vi se hvordan det blir. Nå har jeg funnet et fint lite hotell i Eichenstruth (litt nord-øst for Nürnberg).  Er eneste gjest her også… Begynner snart å bli vant til det nå 🙂

Nå er det MotoGP, og kanskje noe kaldt fra kjøleskapet på kjøkkenet her ute 🙂 

Hotell Luca i denne lille tyske byen.

I nærheten av Seefeld

Passo Giovo

[stoppitide]

Kjenner igjen følelsen av "soverommet" beveger seg. Jeg innstiller meg på null søvn, venter lenge med å legge meg og er glad for en halvtime her og der.

God tur gjennom Tyskland.

[Øystein]

Turen opp gjennom Tyskland ble unnagjort nesten bare på små og mellomstore veier, med en siste overnatting nord-øst for Hamburg. Tok så fergen hjem fra Kiel, og kom hjem i dag. Har hatt en fin tur, og kjørt dårlige grusveier og fantastiske asfaltveier. På kanten av en vulkan, i en urskog, i ruinene etter jordskjelvet i 2016, langs vakre vann, og i snødekte alper. Jeg har bodd alene på et stort stengt hotell, (nesten som i «Shining»), i et italiensk bofellesskap bak en høy mur, i vakre hus, i en fuktig mørk rå kjellerleilighet og Tyrolerhus.

Boblen i klosteret ble byttet med en annen boble. Å kjøre motorsykkel på denne måten gjør at man (dette vet dere jo, men likevel…) ikke er tilgjengelig for omverden, mens verden rundt er desto mer tilgjengelig. Man tar inn alle lukter hele tiden. Blomster, kumøkk, fuktig skog, varm asfalt, olje fra totaktsmotorer, parfyme fra en fotgjenger. Med visiret litt åpnet kjenner man en kjølig luft som hele tiden blåser i ansiktet, og alle sanser er skjerpet. Man er intenst oppi alt hele tiden…

Som hobbyfotograf er blikket alltid på jakt etter gode bilder, og det gjør at jeg får med meg veldig mye av det som skjer rundt meg. Jeg leter alltid etter gode bilder, og ser så mye vakkert over alt. Jeg har sett store rovfugler henge i luften over meg mens jeg har kjørt. Jeg har stoppet i grøftekantene langt fra folk for å late vannet, for så å oppdage etter en stund at et rådyr står like ved, eller at en falk flyr opp like under meg. Selv om jeg tar en del bilder, får jeg aldri tatt de vakreste bildene fra en sånn tur. De er der et kort øyeblikk, før jeg er forbi og de er borte. Men noen av dem blir med videre, som et litt vagt bilde, en stemning, eller bare en følelse. De vakreste bildene er alltid de jeg ikke fikk tatt.

Jeg har med årene oppdaget at jeg er sensitiv for lyd. Vindsus er et problem. To år med mye hjemmekontor og mindre lydstøy har ikke gjort det bedre. Jeg tok i vinter en hørselstest på jobben, for å se hvordan hørselen egentlig har taklet årene og påvirkningene. Jeg har jobbet på samme sted i snart 30 år, og tok en hørselstest på samme sted, med samme utstyr når jeg begynte. Det positive er at de kan ikke se noen som helst negativ effekt på hørselen etter 40 år med motorsykkelkjøring. Faktisk er hørselen usedvanlig god i de høyere frekvensene. Etter å ha sett på resultatet, sa han at det er jo ikke så rart at jeg er lydsensitiv. Enkelte frekvenser hører jeg ekstremt mye bedre enn andre på min alder.

Så kommer jeg til poenget. Jeg har hatt et par ørepropper i en del år (de sorte på bildet under til 300 kr) som har fungert ganske godt, men har ønsket meg enda mer demping. De demper brukbart, men kommer lett ut av stilling når man tar på hjelmen. Enkelte ganger har jeg dyttet dem for langt inn, og da har jeg fått den demningen jeg ønsker meg. Men da er de ubehagelige å ha i ørene, og veldig vanskelige å få ut, så det er ingen god løsning. (Og streng tatt demper de nok enkelte lyder litt for mye…) Nå har jeg kjøpt form-støpte propper (de gule til 2400 kr), med utbyttbare filter. «Alle» har sagt at disse er bedre, så det måtte prøves. Prøvde først med det filteret som er laget for motorsykkelkjøring (som skal ta bort vindsus). Dempingen var akkurat som på de jeg hadde fra før! Men de kommer sjelden ut av stilling når man tar på hjelmen, så det er en forbedring. Så da byttet jeg til «full block» filter. Det var bedre, og er det jeg har kjørt med på hele turen i Europa nå. I tillegg har jeg (som tidligere) en støysvak hjelm, og har nå også satt på en «turtle-neck» for å fjerne noe av støyen som oppstår i underkant av hjelmen. Dette hjelper også litt.

Men like fullt ønsker jeg meg enda mer demping når farten passerer 100 og litt til. Det kommer jeg nok ikke til å få, men nå er det bedre enn det har vært på mange år. Selv etter uker i salen, er jeg ikke helt kjørt i hodet.

 

Turen er over, jeg er hjemme igjen og det er godt det også. 

 

 

 

 

 

 

[stoppitide]

Takk for spikeren-på-hodet beskrivelse av tur. Den ganske intense tilstedeværelsen oppleves best alene, synes jeg. Prisen for solokjøring er at kveldene av og til er stusselige. Blandings er bra og begge deler funker.

Støy er farlig for hørselen. Når man blir forstyrret av støy er den også skadelig for helsen (stress). Støy er definert som 'uønsket lyd' (antagelig med tillegg for frivillige hørselsskader.... konsert, mc-kjøring, musikkpropper). Støydemping er et langt kapittel. Min egen erfaring og preferanse er å finne en passe myk og passe stor propp (kutte til en slik sopp-pyramide) OG sørge for best tetting mot øregangen ved å bruke fukt eller fett.

---

Hva er følelsen i dag - tror du på ny langtur en gang i fremtiden? Bitt av basillen?

[Øystein]

Følelsen er bra. Har vært på langturer nedover i «gamle dager», og så kom livet litt i veien. I en «vanlig familiesituasjon» er det ikke alltid så lett å få gjennomslag for å bruke nesten hele ferien alene…:)

Det var veldig deilig å få litt luft under vingene igjen. Så det blir nok ikke den siste dette her. Og jeg tror dette var en perfekt tid på året for meg. Ikke for varmt, og ikke så mye folk. Hadde veiene nesten alene store deler av tiden.

Det meste av turkjøring vil nok bli på vestlandet for min del, ettersom det er nærme, fine veier/natur og gjennomførbart på kort varsel. Men tilbake til Europa? Helt klart 🙂