Øystein

Jeg har fått innspill i andre kanaler, og legger inn en link her for ettertiden. Et kit i plast for å lage "mock up" (fant ikke det norske ordet i farten) eksos. https://www.centurialinc.com/exhaust-header-fabrication-tools/starter-kit-as5dm-p9rem-8bd5e?srsltid=AYCX9vI5cdRD1baw_el4Rk3NqUoiHNUkS3F4KSNG4CNdHvtnfAgQMAzq Dette sender også tankene i retning av plastrør for bad/kjøkken i kombo med en varmepistol. Legger også inn en annen lenke, til et verksted i Halden-området jeg ikke har fått kontakt med enda. De ser ut til å bygge eksosanlegg fra bunnen. Har lyst til å få en skikkelig prat med disse snart. https://tfgperformance.no/#top

Motor i England er en tanke ja. Skipssmed - ja kanskje det. Men pottene kan ikke kjøpes. Det er mye av poenget her, at de skal bli som jeg vil ha dem, one of a kind… 🙂 Men en løsning kan også være å få laget pottene i England og resten her…

Høstens tur ble lagt til England og Skottland, ikke minst med tanke på at det befinner seg en kar i England jeg har merket meg, som lever av å lage eksosanlegg til motorsykler. Og DeSpiten må jo ha et eksosanlegg etter hvert. Håpet mitt er å få laget et anlegg som ser bra nok ut (for meg), og som faktisk kan godkjennes av Vegvesenet. For deres del handler det kun om lydnivå. Så, jeg stakk innom Ben, som driver Raysons Exhaust. Hvis noen er nysgjerrige på hva han driver med så søk ham opp på Instagram. Ben holder til utenfor Rochdale i Nord England, og har overtatt verkstedet etter sin farfar og sin far. Jeg hadde nok høye forventninger til hva han kunne lage, og ble muligens litt skuffet. Men - det er godt mulig han er flink nok. Han lager anlegg enten i rustfritt stål eller i vanlig stål som så blir forkrommet. Jeg vil nok ikke ha krom på min sykkel, så da blir det i så fall rustfritt stål, som da vil endre farge en del ettersom det brukes. Jeg har fått en forståelse av at eksosrørene fra hver sylinder bør være akkurat like lange før de evt møtes. På min sykkel vil dette si at røret fra bakre sylinder må gå en omvei ned og opp igjen (omtrent som på 1098 etc) for å få riktig lengde. Ben virket ikke like opptatt av dette, men er med på teorien og at jeg vil ha det sånn. Jeg har en drøm om å få et anlegg som er inspirert av Suzuki sitt MotoGPanlegg fra noen år tilbake, der pottene kryper opp ved svingarm/bakhjul, skråskjæres i enden, og dekkes med en netting/mesh (due-filter). Jeg er fortsatt usikker på om vi vil klare å dempe dette nok lydmessig uten at det blir alt for stort, men det er det nok bare en måte å finne ut av. I England er det ikke så mye fokus på dette med lyd. Alle anlegg lages sånn man vil ha det, og det blir aldri noe trøbbel med myndighetene av den grunn, i følge Ben så hans erfaring med å vurdere lydnivå fra et sånt prosjekt i dB er dårlig. Anlegget må nødvendigvis lages i flere biter, og en skjøt blir bak fothviler på høyre side et sted. Der har vi lekt med tanken om å sette inn en liten katalysator i forkant av skjøten, som festes med en skrue fra baksiden. Dermed kan den fjernes ved behov. I tillegg må vi lage en løsning i pottene som demper lyden, med samme prinsipp som de fleste andre potter. ECU i sykkelen min har mulighet for to mappinger, så da kunne jeg ha en for hver løsning. Jeg har tro på at med begge deler inne vil lyden dempes ganske bra. Alt dette tror jeg kan løse seg. Den største utfordringen er nok logistikken og avstanden. For å kunne lage noe som passer perfekt må han ha sykkelen på plassen, eller en "modell" som er god nok. Alternativ 1 er å kjøre bort sykkelen (eller sende med en frakt-løsning). Dette er dyrt og tidkrevende. En annen løsning kunne være å finne en ødelagt motor for en billig penge og lage en "modell". Jeg har en ekstra svingarm med noen skader som kunne brukes til denne modellen også. Men det er kostbart å sende sånt... En tredje løsning kan være om jeg lager en form for modell av anlegget her hjemme som er god nok til at han kan bruke den som mal. En fjerde løsning ville evt være å finne noen andre som ikke er så langt unna 🙂 Et mulig utgangspunkt for pottene mine. Dersom disse kappes "nederst" og føyes sammen så de gradvis går fra et rør til to potter, og endene skråskjæres på riktig vis og dekkes med netting... En liten vurdering av hvor mye dempemateriale som må til...?! En annen sykkel han hadde inne, med hjemmelaget ramme av lekreste sort. Han gledet seg til å vise fram denne 🙂 Uansett - nå er jeg i tenkeboksen. Prismessig indikerte han 1500-2000 pund, som er bra tenker jeg. Men jeg skulle gjerne hatt ham nærmere...

Huff. Ja det kan alltid bli verre… Lykke til med ditt vær. Ser bedre ut på mandag…?! 😂

It ain’t over till the fat lady sings - eller - turen er ikke over før man er helt hjemme. Ut fra Kielferga møtes jeg av et skikkelig drittvær. Politiet som står klar med promillekontroll har en anelse respekt i blikket når jeg får kjøre videre. Det regner bra, og Monsteren hevder det er 2 grader. Litt av en avslutning på turen. Hjemme nå, men Monsteren er så våt og møkkete at den slipper ikke inn i garasjen på noen dager enda 🙂

Nope, og fikk ingen kontaktinfo til grekeren som skulle dit 🙂 Å dele litt her er egentlig en veldig fin måte å reise alene på. Jeg har oppdaget at jeg glemmer for mye detaljer, så jeg skriver reisedagbok for min egen del. Da er det ingen stor jobb å dele noe av det med dere. På den måten er jeg heller ikke helt alene på tur. Jeg får alle godene med å være alene på tur, uten å være helt alene 🙂 Så takk for selskapet godtfolk 🙂

I dag ble en drøy økt fra Rotterdam til Kiel (nesten). Ca 8 timer, 610km. Regnbyger, vind, mye trafikk, kork rundt Hamburg. Kommer fram ca kl 18. Jeg føler at jeg har blitt litt kjent med Skottland på denne turen. Langs kysten er det fryktelig værhardt, alt er bygget av stein. De gråbrune steinhusene omringes av steingjerder i samme farge. Landskapet i lignende farger bærer preg av å være veldig forblåst. Jeg så et eldre ektepar som var ute og gikk, der oppe i nord, kanskje på vei til butikken. De gikk krumbøyd, nesten med pukkelrygg, med håret strøket bakover. Øynene var noen smale streker. Jeg tror de hadde blitt sånn, for det blåste ikke så ille akkurat da. Det er masse jeg har gått glipp av på turen. Jeg oppdager stadig steder jeg burde vært innom, men sånn er det alltid. Jeg er ikke så glad i å planlegge, men trives desto bedre underveis. Det er timene på veien som er hovedgreia, og dem har det blitt nok av. England og Skottland opplever jeg som svært forskjellige. Liker meg definitivt best i Skottland. Omgitt av gamle Landrovere og en og annen Jaguar på småveiene, fasaner som flakser forbi, sauer på hver en kolle bak de eviglange steinmurene. I England så jeg ganske ofte store Bentleyer og Rolls-Roycer, og ikke de gamle klassikerne, men de nye store beistene. Hva så med veiene her borte? Mye bra, men også mye dårlig. Tidvis fryktelig grov asfalt (god drenering, og/eller forfall…), og overraskende mye humper, hull og annet snadder. Det er rett og slett mye Multistrada-veier, men det gikk med en litt stumpete Monster også. Dette med tyveri av sykkel som i begynnelsen var et stort tema, ristet de bare på hodet av lenger nord. «Det er ingen som gidder kjøre helt hit opp for å stjele en sykkel…» sa de da jeg spurte et par steder. Over alt var det hyggelige folk. Alltid god stemning. Og det blir ikke dårligere når de skjønner at man kommer fra Norge 🙂 Totalt sett en veldig bra tur. Jeg tror jeg har hatt ganske flaks med været. Til tross for en del fuktige veier, og regn noen dager, ble det mye fint. Mye bedre enn fryktet. En fin avrunding av sesongen. Dette er den omtrentlige runden der borte. Litt forenklet, for å spare tid… Nå er det villsvin på menyen på en kro ikke langt fra Kiel. I morgen blir det båt hjem, og nå blir godt å komme hjem kjenner jeg.

Spiser frokost i «restauranten» i første etasje. Stusselige greier. Frokostblandingen er ok, men så får jeg egg og bacon. Og baconet smaker litt sånn som det har luktet rundt på landet her. Er det grisefjøs jeg har luktet her i det siste? Et ganske uappetittlig bacon… Ferdig med bacon for en stund også… 🙂 Pakker sammen og kjører litt sørover og kommer inn i England igjen. Tar av og kjører ned mot Holy Island. Der ute ligger Lindisfarne, et gammelt kloster fra 5-600 tallet. I følge historien er det her vikingene hadde sitt første store og kjente tokt mot England, i 793. I dag går det en asfaltert vei ut til øya fra fastlandet, men den oversvømmes to ganger daglig av tidevannet. Jeg kommer dit idet tidevannet har begynt å stige, og vil ikke bli sittende der til det er lavvann igjen. Veien over kan dessuten være veldig glatt, nesten litt slimete noen steder, så jeg stanser litt før og sender opp drona isteden. Det ser ganske fascinerende ut. Så kjører jeg litt tilbake, til Berwick-upon-Tweed og går en liten runde og kikker. La meg si det sånn, med støvler som knirker som mine, så kommer du i kontakt med folk… 😂 Dere skulle sett de blikkene jeg fikk et par ganger. Men det er en fin samtale-starter 🙂 Sover på et B&B her i natt. I morgen går ferden ned til Hull, for å ta ferge over til Rotterdam.

Gårsdagen (mandag) var litt sur. Hadde ikke nett til å oppdatere i går, så her kommer det ganske kort. Mye vind, dårlig vei, humpete asfalt - men sånn er det av og til. Det å sette Beeline i «FUN-modus» har sin pris når det bare er dårlige veier der man skal… Endte i det som engang var en fiskerlandsby, men som nå har byttet noe av det med å drifte vindmøller til sjøs virket det som. Spiste - fish and chips - på en lokal bule nede i havna. Luktet fritert av hele meg etterpå. Nå er jeg ferdig med fritert mat for en stund 🙂

Mye fint her ja. Etappene er rundt 30 mil om dagen. Det er det jeg har inne for tiden. Da har jeg overskudd til å nyte det meste av det 🙂

i går kveld var jeg egentlig fornøyd med turen. Sliten og mett på kjøring. Men - i dag føles det bedre igjen. I dag er det 15 ° og tørt ute. Ganske mye vind, men ikke noe regn. Jeg legger overtrekk til støvler og hansker øverst i en sideveske, klar til bruk. Jeg tror det gjorde susen, for dagen blir uten regn. Jeg kjører inn i et annerledes landskap enn de siste dagene. Helt i nord var det ikke så mye trær, nå dukker store trær og skoger opp rundt meg. Jeg er fortsatt i The Highlands, og nå dukker større fjell opp rundt meg. Det går opp og ned, og vipps så er jeg over tregrensa igjen, med snaufjell kledd i høstfarger over alt. Mens jeg kjører blir jeg sittende og undres over hva det egentlig er jeg liker med å kjøre motorsykkel på denne måten. Det er ikke stedene jeg kommer til. Det jeg liker best er selve kjøringa, det å være i en boble. Jeg er ikke tilgjengelig for verden, samtidig som nye landskap hele tiden kommer mot meg. Mulige motiver? Et vakkert bilde? Jeg føler ikke at jeg virkelig har funnet svaret, men det er timene i salen som er greia… Jeg liker å være tidlig på veien mens det enda er litt stille. Ha god tid, stanse og ta noen bilder, ta en iskaffe i veikanten. Det er lite som slår en 5-minutter i en fin grøftekant med en dobbel espresso, mens sykkelen tikker og takker for turen så langt. Tid - borte fra verden… Jeg høres vel litt sær ut kanskje, jeg ser det når jeg sitter og skriver dette. Men det jeg driver med her er jo en skikkelig egotripp. Helt alene på tur, ingen jeg må forholde meg til, vente på, samarbeide med eller holde tritt med. Helt fantastisk:) Jeg kommer over nok en borg, stanser, men tar bare en kjapp rast, knipser et bilde på lang avstand og kjører videre. Det blir mye snaufjell, med masse fine veier, mer andre motorsykler enn på lenge. Jeg har rotet meg inn på en populær rute virker det som, for stadig vekk kommer det noen lokale helter jagende rundt svingene 🙂 Så er det ned i skogene igjen. Det er mye vind, kastevinder i alle retninger, trærne danser langs veien foran meg. Vakkert, men det gjør kjøringen litt utfordrende. De nye støvlene mine har foresten begynt å knirke noe voldsomt. Høres ut som jeg har tredd en gås på hver fot. Det er nesten pinlig. Får se på det når jeg er hjemme igjen. Dagens etappe går i en omvei gjennom en nasjonalpark fra Cawdor til Stonehaven på østkysten. Spiser middag langs veien, og kan nesten ikke velge noe annet enn en kortreist Angus-burger. Kjørte gjennom Angus en time tidligere. Svipper innom en ny borg som ligger like ved dagens mål, Dunnottar Castle. Det er fascinerende hva de drev med her i gamle dager. Dagens overnatting blir i et B&B der jeg kan parkere rett utenfor soveromsvinduet. Ser sykkelen fra senga. Tipp topp. Nå har jeg god tid til båten går fra Hull på onsdag. Tror det blir en hviledag et sted. Har lyst til å få de siste overnattingene i Skottland, og så bare kjøre rett til båten på onsdag. Her i Skottland er det ingen som prater om at motorsykler stjeles. Lenger sør virket det som de var fritt vilt.

Ha ha. Takk for det Per. Jeg lekte med tanken om å legge inn en sjøorm hvis jeg fikk et bra bilde av Loch Ness, men det ble med tanken 🙂

Ha ha. Ja - går ikke så langt fra veien, så det kan la seg gjøre 🙂 Jeg har begynt å venne meg til regn nå, så det er ingen krise. Vertinnen her har fått støvler og hansker for natten. Så starter jeg med tørt i morgen, kanskje uten regntrekk? Vi får se om optimisten eller realisten bestemmer…

Ja Jon, hadde jeg kunnet velge nå, så hadde jeg nok kjørt en Multistrada her borte. Men ville ha noe litt lettere så byttet i våres. Har tenkt at det kan være litt vanskelig å se for seg ruten, så her er en skisse av ruten fram hit til Bettyhill. I dag tidlig kommer jeg ned i restauranten til frokost og blir møtt av et «good morning» med den blide syngende tonen alle har her. Over alt er det blide folk, både i England og Skottland. Det er «good morning», «hello» og «how are you» eller «cheers love» stadig vekk - og det virker som de mener det. Det smitter også. Til og med i trafikken er folk hyggelige, det er lite av den hissigheten jeg ser hjemme. Det er mange trange veier med møteplasser, men den gode stemningen sprer seg til turistene. Alle slipper folk fram der det er mulighet. Ja ja. Jeg kommer ned til en strålende frokost med en magisk utsikt over en stor hvit strand der Norskehavet dundrer inn. Damen med «good morning» er straks på pletten, og snart dukker både te, egg og bacon opp foran meg. Det blir imidlertid den kaldeste starten så langt, med bare 9 grade. Et ekstra lag under jakka gjør susen, men jeg er mer tungstartet i dag. I begynnelsen har jeg bra vær, men så snur det. Det blir aldri stort mer enn 10 grader, og det regner store deler av dagen. Optimisten i meg undervurderer regnet i begynnelsen, og tar derfor ikke regntrekk utenpå støvlene. Skjønner raskt at det var en feil, men da er det allerede for sent. Så jeg kjører med våte støvler resten av dagen. Den nye kjøredressen får i det minste bevist sin kvalitet. Den fungerer veldig bra. Jeg holder meg både tørr og varm hele dagen. Jeg fullfører en god del til av NC500. Penser inn og ut av den noen ganger, og jobber meg sakte litt sørover. Regnet og solen som av og til titter fram skaper et landskap med mettede farger over alt. Det ble mye regn i dag. Monsteren har heldigvis innebygget hanske-varmer, og te-varmer. Eksosrøret som går opp bak høyre kne fungerer strålende når jeg har pauser. Dagens duft må bli på vei opp i høyden i The Highlands, lukten av lyng, som på fjellet hjemme. Et stykke ut i ødemarken begynte jeg å lure på om jeg ville finne en bensinstasjon i tide. Reservelampa kom på, og pumpene står ikke akkurat som sild i tønne her. Bensintom i regnet på høyfjellet står ikke på «bucketlista» mi. Google lovet bensin, og virkeligheten innfridde. Deilig. Jeg tok med en eikenøtt hjemmefra som jeg tenkte jeg skulle plante et sted i Skottland. Den er nå plassert i The Highlands, så kan jeg i det minste kose meg med tanken på at den kanskje vokser opp mens jeg sitter hjemme i Norge. Jeg kommer fram til dagens mål som er Cawdor, et B&B som er helt supert. Liten hyggelig by, der jeg spiser en kjapp middag og går tilbake på rommet for å hvile og se MotoGP. Nå må morgendagen planlegges.

Og - ja… Jeg fortsetter å glemme dette med dufter - lukt jeg merker mens jeg kjører… Har glemt det et par dager, men SKULLE få det med i dag.. not. Dagens dufter var - nylagt asfalt, en klar aroma fra forskjellige destilleri, og salt sjøluft..