Stramming av registerreim Monster 696
-
Program
Ingen kommende hendelser funnet -
Aktive Tråder
-
-
i går kveld var jeg egentlig fornøyd med turen. Sliten og mett på kjøring. Men - i dag føles det bedre igjen. I dag er det 15 ° og tørt ute. Ganske mye vind, men ikke noe regn. Jeg legger overtrekk til støvler og hansker øverst i en sideveske, klar til bruk. Jeg tror det gjorde susen, for dagen blir uten regn. Jeg kjører inn i et annerledes landskap enn de siste dagene. Helt i nord var det ikke så mye trær, nå dukker store trær og skoger opp rundt meg. Jeg er fortsatt i The Highlands, og nå dukker større fjell opp rundt meg. Det går opp og ned, og vipps så er jeg over tregrensa igjen, med snaufjell kledd i høstfarger over alt. Mens jeg kjører blir jeg sittende og undres over hva det egentlig er jeg liker med å kjøre motorsykkel på denne måten. Det er ikke stedene jeg kommer til. Det jeg liker best er selve kjøringa, det å være i en boble. Jeg er ikke tilgjengelig for verden, samtidig som nye landskap hele tiden kommer mot meg. Mulige motiver? Et vakkert bilde? Jeg føler ikke at jeg virkelig har funnet svaret, men det er timene i salen som er greia… Jeg liker å være tidlig på veien mens det enda er litt stille. Ha god tid, stanse og ta noen bilder, ta en iskaffe i veikanten. Det er lite som slår en 5-minutter i en fin grøftekant med en dobbel espresso, mens sykkelen tikker og takker for turen så langt. Tid - borte fra verden… Jeg høres vel litt sær ut kanskje, jeg ser det når jeg sitter og skriver dette. Men det jeg driver med her er jo en skikkelig egotripp. Helt alene på tur, ingen jeg må forholde meg til, vente på, samarbeide med eller holde tritt med. Helt fantastisk:) Jeg kommer over nok en borg, stanser, men tar bare en kjapp rast, knipser et bilde på lang avstand og kjører videre. Det blir mye snaufjell, med masse fine veier, mer andre motorsykler enn på lenge. Jeg har rotet meg inn på en populær rute virker det som, for stadig vekk kommer det noen lokale helter jagende rundt svingene 🙂 Så er det ned i skogene igjen. Det er mye vind, kastevinder i alle retninger, trærne danser langs veien foran meg. Vakkert, men det gjør kjøringen litt utfordrende. De nye støvlene mine har foresten begynt å knirke noe voldsomt. Høres ut som jeg har tredd en gås på hver fot. Det er nesten pinlig. Får se på det når jeg er hjemme igjen. Dagens etappe går i en omvei gjennom en nasjonalpark fra Cawdor til Stonehaven på østkysten. Spiser middag langs veien, og kan nesten ikke velge noe annet enn en kortreist Angus-burger. Kjørte gjennom Angus en time tidligere. Svipper innom en ny borg som ligger like ved dagens mål, Dunnottar Castle. Det er fascinerende hva de drev med her i gamle dager. Dagens overnatting blir i et B&B der jeg kan parkere rett utenfor soveromsvinduet. Ser sykkelen fra senga. Tipp topp. Nå har jeg god tid til båten går fra Hull på onsdag. Tror det blir en hviledag et sted. Har lyst til å få de siste overnattingene i Skottland, og så bare kjøre rett til båten på onsdag. Her i Skottland er det ingen som prater om at motorsykler stjeles. Lenger sør virket det som de var fritt vilt. -
Ha ha. Takk for det Per. Jeg lekte med tanken om å legge inn en sjøorm hvis jeg fikk et bra bilde av Loch Ness, men det ble med tanken 🙂
-
Hadde jeg ikke visst bedre, så kunne jeg tro at du satt hjemme og lastet opp bilder laget av KI, fantastiske bilder og veldig morsomt å lese, forfatter Hovlandsdal😁 -
Ha ha. Ja - går ikke så langt fra veien, så det kan la seg gjøre 🙂 Jeg har begynt å venne meg til regn nå, så det er ingen krise. Vertinnen her har fått støvler og hansker for natten. Så starter jeg med tørt i morgen, kanskje uten regntrekk? Vi får se om optimisten eller realisten bestemmer…
-
Anbefalte innlegg