Tyskland, Sveits, Italia, Østerrike atter en gang. 2026

[Aleksander]

Utsikt!

[stoppitide]

Et par mil øst ligger sjøen Misurina og laaangt ovenfor tårner Tre Cime. Det er som stå på toppen av tre-fire Jotunheimer.

 

[Aleksander]

Dagens tur gikk ut fra hotellet i Cortina, og opp i Dolomittene. Vi (jeg, for Lars er jo vanntett, og blir som kjent ikke våt) var litt bekymret for værmeldingen på forhånd. Heldigvis var værmeldingen alene om å ha regn på menyen. Dagen holdt seg tørr, både utenfor og innenfor skinndressene, med temperaturer midt på 20-tallet. Det er deilig å ha litt kjøling fra fartsvinden igjen. 

På planen i dag var Sellaronda. En virkelig spektakulær runde i fjellene, som er innom en rekke gromme pass, fine svingete veier, og en utsikt som er dønn umulig å være likegyldig til. 
Flere ganger i løpet av dagen har jeg måtte la vei være vei, slippe gassen, og se opp, ut, og ta inn det som finnes rundt meg. Dolomittene er altså noe av det drøyeste jeg har sett. 

Mot slutten av dagens tur kjørte vi oppom Tre Cime. Et utkikkspunkt litt øst for Cortina. Veien opp er som de andre i området, svingete, og stedvis bratt. Men også ganske dumpete og ofte feildosert. Noe som byr på spennende opplevelser når man møter på biler, busser og diverse varianter av campingdoninger som føres av folk som ikke alltid syns den hvite streken midt i veien er annet enn et forslag til plassering. 
Utsikten derimot er helt innafor! 🤩

Uansett hvilken vei man snur seg er det dramatiske fjelltopper så langt man kan se. 
Jeg syns veiene i Dolomittene er mer lettkjørte enn enkelte av passene vi har besøkt tidligere på turen. (Et par av dem er ganske krevende)
Her er det oftest greit med plass selv om det er bratt og svingete, og kjøretøyene man møter har mer ferie-tempo og mindre «førstemann opp tendenser» Mer tid til å ta inn omgivelsene, som absolutt bør oppleves! 
 

I morgen starter vi turen med noen av de samme veiene, før ruta dreier nordover, gjennom Østerrike, og oppover i Tyskland i retning hjem. 

[perern]

stoppitide skrev (9 timer siden):

Giau (varm sjokolade-ekspertene), Fedaia med demningen som var location for "the Italian job" og nå lunch på Sella

Ha ha ha 👍😎 så faen så kult

 

 

Havregrøt med skinke?

[stoppitide]

perern skrev (12 minutter siden):

Havregrøt med skinke?

Noe sånt vel? Dem kaller'e risotto tror jeg. Bare pekte, jeg.

Nå regner, lyner og tordner det. Fint, for da er det klarvær til avreisen i morgen tidlig 🫣😃👏👏😎

[stoppitide]

Litt kjepphøy må det være lov å være når man så til de grader slår Yr 😈👍

Ut av Dolomittene og runder av med Jaufen pass og her Timmelsjoch. Litt transport nordover til supre Löwen i Ulm. 

[stoppitide]

Vi kommer tilbake med mer om kjøringen etter Cortina og opp til Kiel, men først mere øl og mat 😎

Fisken visstnok til pynt og spising (???)

Kanskje øl og svineknoker er bedre?

 

[stoppitide]

"For my special darling vintage Ducati... do you have safe parking?"

Yes, we do, Sir 😎👍 (bilde fra rommet)

[stoppitide]

Tips; for å slite dekkprofil rundest/jevnest mulig så funker det å variere mellom lavt for svingedagene og uvanlig hardt for lange transportdager. F.eks. 30psi i Alpene og 40 på Autobahn (2 - 2,7 bar omtrent?)

Disse Metzeler M9rr er nå kjørt 7.000 og ser bra ut. Tipper jeg, som vanlig, får 10-12.000 ut av dem uten å få flate områder eller å tyne mønsteret.

[stoppitide]

Vi har vært og kjørt karusell med akkurat samme glede som teddybjørnen og Mariann. Enkleste forsøk på beskrivelse er de 9 km fra Coniale og opp på toppen. 90 svinger hver vei kalkulerer vi kjapt til 100 meter pr sving og tenker at de slett ikke bryr seg med å lage rettstrekninger.

Behagelig parkert i sofa og egen seng 😊 Norge med halv fart og doble priser. Godt å være hjemme likevel.

Hjemreisen i tre tapper; Dolomittene på tvers (Cortina - Val Gardena), Jaufen og Timmelsjoch, svært ineffektiv kryssing av Østerrike og omtrent 20 mil oppover i Tyskland for overnatting på supre Löwen i Ulm. Så 62 mil til Landhaus Eden i Soltau (forferdelig hotell, men safe parking) og siste dag 18 mil morgeninnspurt til Kiel. Vi var heldige med været også disse siste dragene, men det er rett og slett for langt til å få noen plusspoeng. Selv om de slingrete gamle togene som betjener Tyskland nord/syd er latterlig overpriset seiler de opp som alternativ for hjemreisen. Utreisen er mye greiere; 75 mil til Baden-Baden på første dag og så er man i gang.

Den beste bensinen koster over 30 kroner literen på Autobahn. Prisnivåene ellers er ikke så sjarmerende lenger, men stedvis på halve av våre norske. Jeg føler at Andermatt tuller det til med unødvendig luksus og fokus på kalde senger. Kjempesynd! Likevel kan man bo i nærheten (på Süsten eller Gotthard) for en akseptabel penge. Åttetallet vest for Andermatt er obligatorisk så da så. Vår overnatting i Tibet Hutte oppe på Stelvio var en kjempeopplevelse (bortsett fra litt høydeubehag og dårlige madrasser). Bedre neste morgen og kompensert av å våkne til stille Stelvio pass og lite trafikk ned til Bormio var en fin variant.

To dager i Riva del Garda er en super miks av høye fjell, karusellsvinger og ellers mye av det beste Italia byr på. Så kjapt ned til fabrikksbesøk og til "min" landsby Castel del Rio. Nevnte jeg at rettstrekninger ikke prioriteres? Jøje meg!

37 mil blandet vei til Cortina der vi ikke fikk plass på vanlige Pontechiesa, men gjenoppdaget det som før het Cornelio - nå overtatt av familien Lorenzi. Cortina har fått et kjempeoppsving etter OL så det er bra med folk i byen, men fine kjøreforhold i fjellene rundt.

Det innføres tiltak mot motorisert turisme i Alpene og Dolomittene. Litt her og der, litt moderat - forståelig kanskje. Poenget er at det kommer til å bli mer og at man kanskje bør oppleve dette paradiset før det stenges. Ikke vent. Gjør det.

Flere dager før returen, var vi i gang og diskuterte hvordan neste års tur kan legges opp. Et av temaene var om vi skal påta oss å være reiseledere for større grupper av Desmodromer. Antagelig ikke fullskala reiseledelse - det er rett og slett ikke tid og plass til å reise effektivt med 10 personer samlet. Enn så lenge går tankene i retning små grupper/par/venner som lager sitt eget opplegg, men møter de andre på bestemte steder/restauranter/hoteller. Jeg synes det er veldig synd at så få drar og jeg synes det er tilsvarende synd at de som faktisk drar ikke deler inntrykkene sine med andre medlemmer. Vi er jo i samme båt/klubb/forening?😎Ut på tur og del inntrykkene 👍 Rekk opp hånden og meld din interesse. Vi høres da om hvordan vi kan hjelpe hverandre.

PÅ GJENSYN!