Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Nok en vellykket dag på Rudskogen i et fantastisk vær, men det er synd at ikke flere er med å kjører. For oss andre er det jo luksus å å ha banen nesten alene hvor vi kan trene på sporvalg, blikkpunkt, sitteposisjon og knekkpunkt under trygge forhold og god veiledning.

Til og med en «vanlig» Multistrada V4S med 19» framhjul fungerer bra, spesielt med Pirelli Scorpion Trail III dekk. Veldig god følelse og sitter utmerket i mitt tempo.

Her er noen bilder fra dagens event.

IMG_6202.jpeg

Multin klar for en dag med mye moro.

 

IMG_6201.jpeg

Deilig med godt grep😎

 

Det går unna i rød gruppe, men trygt og fort.

 

 

IMG_6208.jpeg

Sliten og fornøyd etter nesten 2 timer hjemreise😄

 

 

  • Liker 2
Skrevet

Hvor begynner man? 😎

Så mange blide fjes og så bra fokus på trygg og lærerik kjøring. Det var ekstra mange som utviklet sine førerferdigheter i dag.

Takkelisten er som alltid skikkelig lang:  Tekniske kontrollører Peder og Morten, Corsegeneral og instruktør Aleksander, assisterende Stevneleder HyperMotard Gunnar, Gule instruktører Per og Egil, stadig og stødig Rød instruktør Marie, mangeårig ryggrad og holdeordensjef Marix + instruktør og mann André + arvtager og dagens smildistribuerende debutant Hanna, Løvaas' folk og denne dagen spesielt Ole Bjørn som stjerneinstruktør, Ekergutta som alltid støtter, mekker og deltar, Rudskogens damer Laila og Anne, Rudskogenburgeren som nå endelig har blitt god å spise, Regnellfamilien og Regnellhunden som alltid stiller opp, overnattingsgjengen/Chevygutta Rebell-Ringheim og support Jon for at de viser hvordan ting kan gjøres (håper jeg ikke har glemt for mange)(nominér gjerne flere til listen) OG SIST, MEN IKKE MINST DELTAGERNE ♥️

Normalt ville vi vært 40 - 50 deltagere (samme antall skiltsykler som i glansdagene) på en så flott dag, men vi var bare noen-og-tretti denne gangen. Desmodromenes økonomi er fremdeles god, men så dyr som en full dag på Rudskogen er må vi i mangel av fullt hus, være forsiktige. Kanskje har vi vært plaget av rentenivå, kriger i verden, pessimisme og andre nedturer så lenge nå at det blir vanskelig å bestemme seg for å gjøre noe hyggelig plutselig? Noen mente alternativt at fotballkampen (VM Norge Frankrike) var i veien. Kanskje. Vet ikke. Uansett umulig å  gardere seg mot siden vi var langt inne i ønskelister og forhandlinger med Rudskogen da grupper og kampoppsett ble ordnet av FIFA.

Medlemmer, frivillige, styre & stell gjør sitt beste og det er ganske forbanna bra👍Likevel måtte vi dessverre avbestille de berømte spesialtjenestene fra Grønn-gruppe-Frank og fjæringsoppsett fra Esp1-Tech. Husk at vårt segment er basert på Ducatis for tiden 2,5% markedsandel. Andre arrangører har de "resterende" 97,5% å selge seg til. At vi da likevel får til det vi får til er ganske spektakulært og må skyldes at våre Ducatistmedlemmer er ekstra engasjert i sin hobby. Takk og pris! Importørens folk var enda travlere enn før og kunne ikke komme. Labert sykkelsalg i Europa og trangere økonomi gjør sesongen deres krevende + at Ducatifabrikken forventer fokus også på MX og Enduro. Godt at vi da har Ekers og Løvaas' bidrag.

 

*her er Per i gang og instruerer med armer og bein i Gul gruppe, Tusen takk Per. Dette kan du!

P1010335.JPG

*Chevygutta med staselig oppsett. Se den hengeren!!🤪

P1010333.JPG

*Ekers karer med pust i bakken. Flott at de alltid er med og hjelper til litt her og der hvis mulig. Respekt👍

P1010332.JPG

*Foreningsveteran Regnell med venner og rikelig strømtilførsel kun centimetere fra baken. Takk for konsekvent tidlig påmelding og dermed moralsk støtte til Desmodromene.

P1010331.JPG

*Junior tar lappen neste år og bistår pappa med kjedesmøring. Praktisk læring og sikkert inspirerende for ham å være så tett på. Hyggelig og smart å gjøre det til familieaktivitet.

P1010330.JPG

*Regnellhunden er lojal humørspreder og med på alle banedagene

P1010329.JPG

*Hanna ser da rask og trygg ut?🏍️

P1010327.JPG

P1010324.JPG

*Instruktørpappa like bak

P1010326.JPG

*Legil og kompis (tross annet merke) nærmer seg ferdigkjørt

P1010336.JPG

*På vegne av flere deltagere i Rød gruppe takkes Løvaas' stjernemekaniker og Æresmedlem i Desmodromene (man blir det hvis man vinner NM) Ole Bjørn for inspirerende instruksjon. Han sa at han synes det var gøy å være på banen igjen også. Noen år siden sist. Det er ingen selvfølge at noen (f.eks. meg) i en alder av omtrent femtifemten år finner ny motorsykkelinspirasjon sånn plutselig. Tusen takk Ole Bjørn!

P1010337.JPG

PÅ GJENSYN ALLE SAMMEN

  • Liker 5
  • Takk 2
  • stoppitide fjernet fremhevingen av denne emne
  • Program

    Ingen kommende hendelser funnet
  • Aktive Tråder

    • Kjipt at man skal forholde seg til overhengende tyverifare hele tiden🤨  Jeg er glad i min Scorpio alarm med perimeter sensor og varsel på fjernkontrollen, men som mellomløsning får du kanskje kjøpe en kjetting? Selge lokalt for å slippe å drasse den med helt hjem? Hvordan skal eksosen måles opp og tilpasses fra og til UK og Norge? God tur nordover og videre🏍
    • Sov ok på båten. Opp kl 6 (7 norsk tid), og spiser en bra frokost før vi legger til kai en time senere. Jeg merker med en gang at jeg er på vei til et land med motorinteresse. Spennende biler over alt på fergen, og en god del motorsykler. På vei i land tenker jeg intenst på at det er venstrekjøring. Det fungerer strålende fram til passkontrollen, ettersom det bare går en vei. Etter kontrollen har jeg fokus på å få med alt, være effektiv og ikke hindre alle bak meg, så da jeg svinger ut mot veien jeg skal inn på, legger jeg meg automatisk til høyre… Det er vanskelig å snu 44 års programmering. Alt blir feil. Resten av dagen går det greit, men jeg venner meg ikke til å se alle kjøre «på feil side». Det krever en overdreven fokus foreløpig. Påkjøring på motorvei kommer inn på feil side, rundkjøring er en historie for seg, og vikeplikt en annen. Her finnes det ikke noen høyre-, eller venstre-regel. Små merker i asfalten indikerer noe, og større vei har forkjørsrett. Like veier - alle har lik rett… Det blir motorvei til Rochdale, med stadige Bentlyer og Rollser som suser forbi. Det kan jeg venne meg til. Tidvis regn og fallende temperatur gjør det ellers til en kald fornøyelse. Må stanse for å kle meg bedre og ta en kopp te. Spør en lokal helt som mener det er strålende vær…  Da jeg kommer fram til Raysons, eller Ben som han egentlig heter, har han allerede hørt meg, og står i døra og venter. På vei inn i verkstedet får jeg første hint om det som kan komme til å bli et problem. Jeg blir bedt om å la døra stå åpen, ettersom motorsykkelen står der. Det er mye tyveri her forklarer Ben. Ikke organisert, men unge gutter som rapper alt de kommer over. Ben forklarer at man må følge litt med i speilet her hvis det går sakte i trafikken. Unge gutter på «dirtbikes» uten hjelm, men med balaklava skal man passe seg for. De kan komme opp til deg i et lyskryss og rappe nøkkelen ut av tenningen. Hvis du forsøker å løpe etter vedkommende vil de andre stikke av med sykkelen din før du får sukk for deg.   Ellers er besøket veldig trivelig. Jeg og Ben ender opp med å prate i verkstedet i flere timer. Han er muligens ikke fullt så god som jeg har fått inntrykk av via Instagram, men det er godt mulig han er god nok. Og prisen er langt lavere enn jeg fryktet. Skal se om ikke jeg kommer mer inn på dette i tråden om byggeprosjektet mitt. Før jeg reiser overleverer jeg et lekkert «Desmodromene» klistremerke, som «til evig tid» vil være med å prege dette lekre verkstedet. Da jeg skal reise stusser han over at jeg ikke har med en skikkelig kjetting til å låse fast sykkelen med… Selv tør han ikke kjøre sin Multistrada 1100 fra 2008 til butikken. Veien videre går til Morecambe, et lite sted på vestkysten nord for Liverpool. Kanskje mest kjent for at det går båt til Isle of Man her, og det er hjembyen til John McGuinness.   Jeg har skaffet meg et rom over en bar langs stranden, og parkerer på fortauet utenfor, tett inntil stedet. Da jeg spør om det er ok å stå der drar de litt på det. Jeg tenker at det ikke er greit å stå på fortauet, men de er bare redd for at sykkelen blir stjålet. De foreslår å sette den enda nærmere, der den dekkes av to kameraer, men føler seg fortatt ikke trygge. Så det ender med at vi låser den inn på et lager de har i gaten bak. Det er tydelig at dette er et stort problem her. Jeg får forståelse av at sørover blir det bare verre. Nordover blir det imidlertid bedre. Utslitt, og egentlig litt lei akkurat nå, men i morgen føles det nok bedre. Da setter jeg nok kursen nordover.
    • Veldig hyggelig med en avskjedskomite på kaia i Oslo. Det må vi gjøre oftere 🙂  Overfarten ble ikke helt som forventet. Dette var en ferie-båt. Søkke full av skrikete barn og Indiske (?) familier fullstendig uten antenner for sosiale grenser. Selv med ørepropper med støydemping klarer mange å trenge godt gjennom der de roper inn i mobiltelefoner mens bråkete barn løper rundt og skriker.  «Just do it» står det, på ryggen til noen som definitivt ikke «gjør det». Åletrange kjoler forsøker å ikke revne rundt kvinner som «heller ikke gjør det». Andre stiller seg tett ved mitt bord og roper til en familie langt inne i restauranten, gjentatte ganger, uten tanke for at det kanskje generer meg. Ja ja. Jeg er vel ikke den enkleste å tilfredsstille heller 🙂 I dag begynner turen, og første tanke mens jeg er i gang med kjøringen er at dette var utrolig deilig. Endelig er vi på veien igjen, jeg og sykkelen. Nye horisonter og ny asfalt, temperaturer fra 17-25 og nesten bare fint vær. En følelse av sommer igjen (jeg trodde den var borte for i år). Det var såpass hyggelig at selv motorveien føltes bra - en stund. Det ble imidlertid en drøy etappe 610 km fra Kiel til Rotterdam. Til tider var det fryktelig mye trafikk, spesielt rundt de store byene. En blanding av veiarbeid, noen ulykker og rushtrafikk gjorde det ekstra ille. Hadde jeg kjørt bil ville jeg aldri rukket den neste båten. Til tross for mye fletting klarte en snittfart på 100 km/h, og etter ankomst Rotterdam havn kunne jeg kjøre rett ombord, stroppe fast sykkelen og finne lugaren. Utrolig deilig, ettersom jeg nå er sliten og sulten. Sitter med en pizza og nyter at den drøyeste dagen er vel overstått. Dette var eneste gang meg var nødt til å rekke fram til en tid som kunne bli problematisk. På returen blir det en overnatting på denne strekningen. Jeg er litt opptatt av variasjonen i dufter mens man kjører på tur, vi kommer jo tettere på mye rart. Dagens duft ble først og fremst - kumøkk, gjennom store deler av Tyskland. Det luktet også mer eksos enn hjemme. Jeg hadde glemt hvordan det var før elbilene kom. Mens jeg flettet forbi lange køer kunne jeg også kjenne en og annen parfyme, en var ganske god. En ekstra utfordring idag var at gps’en gikk tom for strøm midt i et trafikk-kaos rundt en større by. Den sluttet å vise vei, og viste heller at den ville lade. (Jeg har oppgradert fra Beeline v1 til v2, og kommer tilbake til den senere, men batteritiden var ikke som lovet…) Jeg fant en veiskulder, og hadde heldigvis en ladekabel og en plan klar. Jeg var begynt å få dårlig tid til fergen, og var ikke klar for å kjøre store omveier eller rote bort mye tid… En herlig bonus i dag var at Balder (min unge lovende) fikk lappen på lett sykkel. Han hadde oppkjøring mens jeg suste gjennom Tyskland. (Andre forsøk. Strøk første gang på at han lå for langt til høyre i venstresvinger. Ekstra fokus på det nå, som følge av ulykkene for tiden). Nå er jeg trygt plassert ombord, spiser mat og er spent på morgendagen. Får prøve å huske at de kjører på feil side i England. Skulle det skje noe brått eller uventet vil instinktene nesten garantert gi meg feil svar…    
    • Fantastisk vær på siste søndag i september. SF V4, Monster 1200 og Monster 1100 EVO. Vi møttes i bånn av Hanekleiva og kjørte småveier så mye som mulig. Hanekleiva- Hof- Lønskoll-Brufoss- Hvarnes- Andebu- Sandefjord-Melsomvik og tilbake til Hole og Jevnaker på Bjørn og Kent.  13 mil på meg og 30-35 på de andre. Et av målene var å kjøre Hvarnes- Nes, nærmeste man kommer hårnålssvinger ala alper/dolomitter. Gang nr 2 for meg i år og like morsom som forrige gang😁 En tur innom min nye heim, med kaffe og Ducati prat. Vestfold har mye å by på av herlige mc veier og Telemark er heller ikke langt unna. Det skal bli morsomt å ha kort avstand til et eldorado av svingete, morsomme og spennende strekninger.  Innflytting og ordning i heimen gjør nok at det blir få eller ingen flere turer i år, men gleder meg desto bedre til 2027.    Jeg legger nok ut noen turer neste år fra «mitt» lokal område.  Østsida av lågen hele veien mellom Brufoss til Hvarnes   Smal, svingete og brat står det på skiltet, det passer utmerket for en Ducati😎 Et deilig bilde på parkeringsplassen.   IMG_6690.mov      
    • Tidlig (?) oppe og dro ned på Hjortneskaia for å vifte Øystein god reise🏍👏😁 Sendte med ham noen foreningsklistremerker til skotsk dekorasjon. BON VOYAGE
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å benytte denne siden godtar du våre Personvernvilkår og Retningslinjer