-
Program
Ingen kommende hendelser funnet -
Aktive Tråder
-
Sov ok på båten. Opp kl 6 (7 norsk tid), og spiser en bra frokost før vi legger til kai en time senere. Jeg merker med en gang at jeg er på vei til et land med motorinteresse. Spennende biler over alt på fergen, og en god del motorsykler. På vei i land tenker jeg intenst på at det er venstrekjøring. Det fungerer strålende fram til passkontrollen, ettersom det bare går en vei. Etter kontrollen har jeg fokus på å få med alt, være effektiv og ikke hindre alle bak meg, så da jeg svinger ut mot veien jeg skal inn på, legger jeg meg automatisk til høyre… Det er vanskelig å snu 44 års programmering. Alt blir feil. Resten av dagen går det greit, men jeg venner meg ikke til å se alle kjøre «på feil side». Det krever en overdreven fokus foreløpig. Påkjøring på motorvei kommer inn på feil side, rundkjøring er en historie for seg, og vikeplikt en annen. Her finnes det ikke noen høyre-, eller venstre-regel. Små merker i asfalten indikerer noe, og større vei har forkjørsrett. Like veier - alle har lik rett… Det blir motorvei til Rochdale, med stadige Bentlyer og Rollser som suser forbi. Det kan jeg venne meg til. Tidvis regn og fallende temperatur gjør det ellers til en kald fornøyelse. Må stanse for å kle meg bedre og ta en kopp te. Spør en lokal helt som mener det er strålende vær… Da jeg kommer fram til Raysons, eller Ben som han egentlig heter, har han allerede hørt meg, og står i døra og venter. På vei inn i verkstedet får jeg første hint om det som kan komme til å bli et problem. Jeg blir bedt om å la døra stå åpen, ettersom motorsykkelen står der. Det er mye tyveri her forklarer Ben. Ikke organisert, men unge gutter som rapper alt de kommer over. Ben forklarer at man må følge litt med i speilet her hvis det går sakte i trafikken. Unge gutter på «dirtbikes» uten hjelm, men med balaklava skal man passe seg for. De kan komme opp til deg i et lyskryss og rappe nøkkelen ut av tenningen. Hvis du forsøker å løpe etter vedkommende vil de andre stikke av med sykkelen din før du får sukk for deg. Ellers er besøket veldig trivelig. Jeg og Ben ender opp med å prate i verkstedet i flere timer. Han er muligens ikke fullt så god som jeg har fått inntrykk av via Instagram, men det er godt mulig han er god nok. Og prisen er langt lavere enn jeg fryktet. Skal se om ikke jeg kommer mer inn på dette i tråden om byggeprosjektet mitt. Før jeg reiser overleverer jeg et lekkert «Desmodromene» klistremerke, som «til evig tid» vil være med å prege dette lekre verkstedet. Da jeg skal reise stusser han over at jeg ikke har med en skikkelig kjetting til å låse fast sykkelen med… Selv tør han ikke kjøre sin Multistrada 1100 fra 2008 til butikken. Veien videre går til Morecambe, et lite sted på vestkysten nord for Liverpool. Kanskje mest kjent for at det går båt til Isle of Man her, og det er hjembyen til John McGuinness. Jeg har skaffet meg et rom over en bar langs stranden, og parkerer på fortauet utenfor, tett inntil stedet. Da jeg spør om det er ok å stå der drar de litt på det. Jeg tenker at det ikke er greit å stå på fortauet, men de er bare redd for at sykkelen blir stjålet. De foreslår å sette den enda nærmere, der den dekkes av to kameraer, men føler seg fortatt ikke trygge. Så det ender med at vi låser den inn på et lager de har i gaten bak. Det er tydelig at dette er et stort problem her. Jeg får forståelse av at sørover blir det bare verre. Nordover blir det imidlertid bedre. Utslitt, og egentlig litt lei akkurat nå, men i morgen føles det nok bedre. Da setter jeg nok kursen nordover. -
Veldig hyggelig med en avskjedskomite på kaia i Oslo. Det må vi gjøre oftere 🙂 Overfarten ble ikke helt som forventet. Dette var en ferie-båt. Søkke full av skrikete barn og Indiske (?) familier fullstendig uten antenner for sosiale grenser. Selv med ørepropper med støydemping klarer mange å trenge godt gjennom der de roper inn i mobiltelefoner mens bråkete barn løper rundt og skriker. «Just do it» står det, på ryggen til noen som definitivt ikke «gjør det». Åletrange kjoler forsøker å ikke revne rundt kvinner som «heller ikke gjør det». Andre stiller seg tett ved mitt bord og roper til en familie langt inne i restauranten, gjentatte ganger, uten tanke for at det kanskje generer meg. Ja ja. Jeg er vel ikke den enkleste å tilfredsstille heller 🙂 I dag begynner turen, og første tanke mens jeg er i gang med kjøringen er at dette var utrolig deilig. Endelig er vi på veien igjen, jeg og sykkelen. Nye horisonter og ny asfalt, temperaturer fra 17-25 og nesten bare fint vær. En følelse av sommer igjen (jeg trodde den var borte for i år). Det var såpass hyggelig at selv motorveien føltes bra - en stund. Det ble imidlertid en drøy etappe 610 km fra Kiel til Rotterdam. Til tider var det fryktelig mye trafikk, spesielt rundt de store byene. En blanding av veiarbeid, noen ulykker og rushtrafikk gjorde det ekstra ille. Hadde jeg kjørt bil ville jeg aldri rukket den neste båten. Til tross for mye fletting klarte en snittfart på 100 km/h, og etter ankomst Rotterdam havn kunne jeg kjøre rett ombord, stroppe fast sykkelen og finne lugaren. Utrolig deilig, ettersom jeg nå er sliten og sulten. Sitter med en pizza og nyter at den drøyeste dagen er vel overstått. Dette var eneste gang meg var nødt til å rekke fram til en tid som kunne bli problematisk. På returen blir det en overnatting på denne strekningen. Jeg er litt opptatt av variasjonen i dufter mens man kjører på tur, vi kommer jo tettere på mye rart. Dagens duft ble først og fremst - kumøkk, gjennom store deler av Tyskland. Det luktet også mer eksos enn hjemme. Jeg hadde glemt hvordan det var før elbilene kom. Mens jeg flettet forbi lange køer kunne jeg også kjenne en og annen parfyme, en var ganske god. En ekstra utfordring idag var at gps’en gikk tom for strøm midt i et trafikk-kaos rundt en større by. Den sluttet å vise vei, og viste heller at den ville lade. (Jeg har oppgradert fra Beeline v1 til v2, og kommer tilbake til den senere, men batteritiden var ikke som lovet…) Jeg fant en veiskulder, og hadde heldigvis en ladekabel og en plan klar. Jeg var begynt å få dårlig tid til fergen, og var ikke klar for å kjøre store omveier eller rote bort mye tid… En herlig bonus i dag var at Balder (min unge lovende) fikk lappen på lett sykkel. Han hadde oppkjøring mens jeg suste gjennom Tyskland. (Andre forsøk. Strøk første gang på at han lå for langt til høyre i venstresvinger. Ekstra fokus på det nå, som følge av ulykkene for tiden). Nå er jeg trygt plassert ombord, spiser mat og er spent på morgendagen. Får prøve å huske at de kjører på feil side i England. Skulle det skje noe brått eller uventet vil instinktene nesten garantert gi meg feil svar…
-
Fantastisk vær på siste søndag i september. SF V4, Monster 1200 og Monster 1100 EVO. Vi møttes i bånn av Hanekleiva og kjørte småveier så mye som mulig. Hanekleiva- Hof- Lønskoll-Brufoss- Hvarnes- Andebu- Sandefjord-Melsomvik og tilbake til Hole og Jevnaker på Bjørn og Kent. 13 mil på meg og 30-35 på de andre. Et av målene var å kjøre Hvarnes- Nes, nærmeste man kommer hårnålssvinger ala alper/dolomitter. Gang nr 2 for meg i år og like morsom som forrige gang😁 En tur innom min nye heim, med kaffe og Ducati prat. Vestfold har mye å by på av herlige mc veier og Telemark er heller ikke langt unna. Det skal bli morsomt å ha kort avstand til et eldorado av svingete, morsomme og spennende strekninger. Innflytting og ordning i heimen gjør nok at det blir få eller ingen flere turer i år, men gleder meg desto bedre til 2027. Jeg legger nok ut noen turer neste år fra «mitt» lokal område. Østsida av lågen hele veien mellom Brufoss til Hvarnes Smal, svingete og brat står det på skiltet, det passer utmerket for en Ducati😎 Et deilig bilde på parkeringsplassen. IMG_6690.mov -
Av stoppitide · Skrevet
Tidlig (?) oppe og dro ned på Hjortneskaia for å vifte Øystein god reise🏍👏😁 Sendte med ham noen foreningsklistremerker til skotsk dekorasjon. BON VOYAGE -
-
Anbefalte innlegg