Skottland (og England) høsten 2026

[Øystein]

Ja Jon, hadde jeg kunnet velge nå, så hadde jeg nok kjørt en Multistrada her borte. Men ville ha noe litt lettere så byttet i våres. 

Har tenkt at det kan være litt vanskelig å se for seg ruten, så her er en skisse av ruten fram hit til Bettyhill. 

I dag tidlig kommer jeg ned i restauranten til frokost og blir møtt av et «good morning» med den blide syngende tonen alle har her. Over alt er det blide folk, både i England og Skottland. Det er «good morning», «hello» og «how are you» eller «cheers love» stadig vekk - og det virker som de mener det. Det smitter også. Til og med i trafikken er folk hyggelige, det er lite av den hissigheten jeg ser hjemme. Det er mange trange veier med møteplasser, men den gode stemningen sprer seg til turistene. Alle slipper folk fram der det er mulighet.

Ja ja. Jeg kommer ned til en strålende frokost med en magisk utsikt over en stor hvit strand der Norskehavet dundrer inn. Damen med «good morning» er straks på pletten, og snart dukker både te, egg og bacon opp foran meg.

Det blir imidlertid den kaldeste starten så langt, med bare 9 grade. Et ekstra lag under jakka gjør susen, men jeg er mer tungstartet i dag.

I begynnelsen har jeg bra vær, men så snur det. Det blir aldri stort mer enn 10 grader, og det regner store deler av dagen. Optimisten i meg undervurderer regnet i begynnelsen, og tar derfor ikke regntrekk utenpå støvlene. Skjønner raskt at det var en feil, men da er det allerede for sent. Så jeg kjører med våte støvler resten av dagen. Den nye kjøredressen får i det minste bevist sin kvalitet. Den fungerer veldig bra. Jeg holder meg både tørr og varm hele dagen.

Jeg fullfører en god del til av NC500. Penser inn og ut av den noen ganger, og jobber meg sakte litt sørover.

Regnet og solen som av og til titter fram skaper et landskap med mettede farger over alt. 

Det ble mye regn i dag. Monsteren har heldigvis innebygget hanske-varmer, og te-varmer.

Eksosrøret som går opp bak høyre kne fungerer strålende når jeg har pauser.

Dagens duft må bli på vei opp i høyden i The Highlands, lukten av lyng, som på fjellet hjemme.

Et stykke ut i ødemarken begynte jeg å lure på om jeg ville finne en bensinstasjon i tide. Reservelampa kom på, og pumpene står ikke akkurat som sild i tønne her. Bensintom i regnet på høyfjellet står ikke på «bucketlista» mi.

Google lovet bensin, og virkeligheten innfridde. Deilig.

Jeg tok med en eikenøtt hjemmefra som jeg tenkte jeg skulle plante et sted i Skottland. Den er nå plassert i The Highlands, så kan jeg i det minste kose meg med tanken på at den kanskje vokser opp mens jeg sitter hjemme i Norge.

Jeg kommer fram til dagens mål som er Cawdor, et B&B som er helt supert.

Liten hyggelig by, der jeg spiser en kjapp middag og går tilbake på rommet for å hvile og se MotoGP.

Nå må morgendagen planlegges.

[stoppitide]

Er nøtten plantet et sted du kan se med Street View og følge oppveksten?

Synd med regn, men det gir seg nå😎

[Øystein]

Ha ha. Ja - går ikke så langt fra veien, så det kan la seg gjøre 🙂 

Jeg har begynt å venne meg til regn nå, så det er ingen krise. Vertinnen her har fått støvler og hansker for natten. Så starter jeg med tørt i morgen, kanskje uten regntrekk? Vi får se om optimisten eller realisten bestemmer…

[perern]

Hadde jeg ikke visst bedre, så kunne jeg tro at du satt hjemme og lastet opp bilder laget av KI, fantastiske bilder og veldig morsomt å lese,  forfatter Hovlandsdal😁

[Øystein]

Ha ha. Takk for det Per. Jeg lekte med tanken om å legge inn en sjøorm hvis jeg fikk et bra bilde av Loch Ness, men det ble med tanken 🙂

[Øystein]

i går kveld var jeg egentlig fornøyd med turen. Sliten og mett på kjøring. Men - i dag føles det bedre igjen. 
I dag er det 15 ° og tørt ute. Ganske mye vind, men ikke noe regn. Jeg legger overtrekk til støvler og hansker øverst i en sideveske, klar til bruk. Jeg tror det gjorde susen, for dagen blir uten regn.

Jeg kjører inn i et annerledes landskap enn de siste dagene. Helt i nord var det ikke så mye trær, nå dukker store trær og skoger opp rundt meg. Jeg er fortsatt i The Highlands, og nå dukker større fjell opp rundt meg. Det går opp og ned, og vipps så er jeg over tregrensa igjen, med snaufjell kledd i høstfarger over alt.

Mens jeg kjører blir jeg sittende og undres over hva det egentlig er jeg liker med å kjøre motorsykkel på denne måten. Det er ikke stedene jeg kommer til. Det jeg liker best er selve kjøringa, det å være i en boble. Jeg er ikke tilgjengelig for verden, samtidig som nye landskap hele tiden kommer mot meg. Mulige motiver? Et vakkert bilde? Jeg føler ikke at jeg virkelig har funnet svaret, men det er timene i salen som er greia…

Jeg liker å være tidlig på veien mens det enda er litt stille. Ha god tid, stanse og ta noen bilder, ta en iskaffe i veikanten. Det er lite som slår en 5-minutter i en fin grøftekant med en dobbel espresso, mens sykkelen tikker og takker for turen så langt. Tid - borte fra verden…

Jeg høres vel litt sær ut kanskje, jeg ser det når jeg sitter og skriver dette. Men det jeg driver med her er jo en skikkelig egotripp. Helt alene på tur, ingen jeg må forholde meg til, vente på, samarbeide med eller holde tritt med. Helt fantastisk:)

Jeg kommer over nok en borg, stanser, men tar bare en kjapp rast, knipser et bilde på lang avstand og kjører videre.

Det blir mye snaufjell, med masse fine veier, mer andre motorsykler enn på lenge. Jeg har rotet meg inn på en populær rute virker det som, for stadig vekk kommer det noen lokale helter jagende rundt svingene 🙂

Så er det ned i skogene igjen. Det er mye vind, kastevinder i alle retninger, trærne danser langs veien foran meg. Vakkert, men det gjør kjøringen litt utfordrende.

De nye støvlene mine har foresten begynt å knirke noe voldsomt. Høres ut som jeg har tredd en gås på hver fot. Det er nesten pinlig. Får se på det når jeg er hjemme igjen.

Dagens etappe går i en omvei gjennom en nasjonalpark fra Cawdor til Stonehaven på østkysten. Spiser middag langs veien, og kan nesten ikke velge noe annet enn en kortreist Angus-burger. Kjørte gjennom Angus en time tidligere.

Svipper innom en ny borg som ligger like ved dagens mål, Dunnottar Castle. Det er fascinerende hva de drev med her i gamle dager.

Dagens overnatting blir i et B&B der jeg kan parkere rett utenfor soveromsvinduet. Ser sykkelen fra senga. Tipp topp. Nå har jeg god tid til båten går fra Hull på onsdag. Tror det blir en hviledag et sted. Har lyst til å få de siste overnattingene i Skottland, og så bare kjøre rett til båten på onsdag. Her i Skottland er det ingen som prater om at motorsykler stjeles. Lenger sør virket det som de var fritt vilt. 

[stoppitide]

Øystein skrev (1 time siden):

Ganske mye vind, men ikke noe regn. Jeg legger overtrekk til støvler og hansker øverst i en sideveske, klar til bruk. Jeg tror det gjorde susen, for dagen blir uten regn.

Told you so! 😄

[Jon Tangenes]

Eventyrlig landskap!
Hvor lange er dagsetappene ca?

[Øystein]

Jon Tangenes skrev (17 timer siden):

Eventyrlig landskap!
Hvor lange er dagsetappene ca?

Mye fint her ja. Etappene er rundt 30 mil om dagen. Det er det jeg har inne for tiden. Da har jeg overskudd til å nyte det meste av det 🙂

[Øystein]

Gårsdagen (mandag) var litt sur. Hadde ikke nett til å oppdatere i går, så her kommer det ganske kort.

Mye vind, dårlig vei, humpete asfalt - men sånn er det av og til. Det å sette Beeline i «FUN-modus» har sin pris når det bare er dårlige veier der man skal… 

Endte i det som engang var en fiskerlandsby, men som nå har byttet noe av det med å drifte vindmøller til sjøs virket det som. 

Spiste - fish and chips - på en lokal bule nede i havna. Luktet fritert av hele meg etterpå. Nå er jeg ferdig med fritert mat for en stund 🙂

[Øystein]

Spiser frokost i «restauranten» i første etasje. Stusselige greier. Frokostblandingen er ok, men så får jeg egg og bacon. Og baconet smaker litt sånn som det har luktet rundt på landet her. Er det grisefjøs jeg har luktet her i det siste? Et ganske uappetittlig bacon… Ferdig med bacon for en stund også… 🙂

Pakker sammen og kjører litt sørover og kommer inn i England igjen. Tar av og kjører ned mot Holy Island. Der ute ligger Lindisfarne,  et gammelt kloster fra 5-600 tallet. I følge historien er det her vikingene hadde sitt første store og kjente tokt mot England, i 793.

I dag går det en asfaltert vei ut til øya fra fastlandet, men den oversvømmes to ganger daglig av tidevannet. Jeg kommer dit idet tidevannet har begynt å stige, og vil ikke bli sittende der til det er lavvann igjen. Veien over kan dessuten være veldig glatt, nesten litt slimete noen steder, så jeg stanser litt før og sender opp drona isteden. Det ser ganske fascinerende ut.

Så kjører jeg litt tilbake, til Berwick-upon-Tweed og går en liten runde og kikker. La meg si det sånn, med støvler som knirker som mine, så kommer du i kontakt med folk… 😂 Dere skulle sett de blikkene jeg fikk et par ganger. Men det er en fin samtale-starter 🙂

Sover på et B&B her i natt. I morgen går ferden ned til Hull, for å ta ferge over til Rotterdam.