Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Idealspor - det er flotte saker B)

 

På samme måte som alpinister blir gode av å kjøre porter, blir vi flinkere av å terpe på å kjøre idealsporet. Man får umiddelbar tilbakemelding hvis man bommer på bremsepunkter, svingpunkter, svinghastighet og utganger. Ved å innøve idealsporet FØR farten settes opp får man gjerne bedre flyt og dermed bedre læring og etterhvert raskere kjøring uten unødvendig risiko . Win/win.

 

Dette har også mye med sikkerhet å gjøre. Alle SKAL gjøre sitt beste for å følge idealsporet. De som kommer bakfra og skal kjøre forbi har ansvaret for at det foregår med lav risiko og oppleves som udramatisk for den som blir passert. Dette blir mye enklere hvis man kan stole på at den man passerer følger en forutsigbar linje - idealsporet. Altså bedre og sikrere for alle - enda en win/win.

 

Dette avbildete sporet er senere videreutviklet og finjustert av de rutinerte og ALLER raskeste førerne i skiltløse racing-grupper, som har funnet ut at det da kan gå enda litt raskere. Skiltgruppene er tjent med en enkel og forutsigbar praksis som altså er "idealsporet".

 

Sjekk bildet (Rudskogen) og visualiser sporet ditt.

post-75-0-84395800-1435521863_thumb.png

  • Liker 2
  • 6 år senere...
Skrevet

Hei. I går var jeg med på føreretvikling, arragert av AGM, på Rudskogen. Tar jeg ikke feil var instruktørene fra MC akademiet.

Sporvalget var litt avvikende fra den vi pleier å kjøre. Og det viktigste er jo at alle på samme gruppe, kjører det samme sporet, av hensyn til forursigbarhet og sikkerhet.

Men en liten debatt på alternativene hadde vært artig.

1. Langstrekket ned mot T3 Angsten:

Her pleier vi å holde V. kant hele veien. I går skulle vi holde oss ca 2 m fra V. kant (fortsatt god plas til forbikjøring på h side) . Slik at bremsetrrekket blir ca linjerett ut mot inngangscurbsa til T3, ett sted, før sving.

jeg følte at dett ble litt feil. Da denne kurvingen er så slak at den tåler kraftig brems. Med mindere man gjør som jeg gjorde i går, å geare litt heftig ned og slippe kløtsjen brått.

 

2.  T7 siste S sving  før karusellen:

Denne skulle kuttes. Da kommer man inn i en bue/radius, som stemmer omtrent med kurvinga på Karusellen.

her har vi pleid å legg oss mer midt i banen, for så å drifte inn mot apex curbs ett sted. Selv liker jeg å drøye apex til slutten på curbsen. Da få jeg ei ganske rett linje inn i T9, og kan gå tidlig på gass.

 

Legger ved bilder av hva jeg forsøker å forklare. Ikke helt nøyaktig tengna da..

"Våres" spor er det røde.

EPSON001.JPG

  • Takk 1
Skrevet

Dette er ikke en endring av idealsporet som man eventuelt skal enes om. Sporet slik det alltid har vært beskrevet består og vi skal lære å følge det. Man må lære seg å kjøre riktig før det er fornuftig å innvilge seg avvik. Det er viktig!

,MEN man kjører aldri på millimeteren. Av og til fordi man mister sporet, av og til fordi man må avvike for å komme forbi og av og til fordi sykkelens karakter, dekk, fjæring, uvanlig stor/lite motorkraft fordrer et avvik for å bli mest mulig effektiv. 

Eksempel: fordi jeg ikke får høy rettstrekkefart så kan jeg knipe litt på T3. Da ligger jeg trangt, venter lenge, peker så i retning apex og BÆNG på bremsen i "siste liten". De raskeste syklene, med kompetente førere, må ta/velger en vid T3 for å holde farten oppe. De ender opp med å kjøre lenger, men får betalt nå de skal ut av T4. Det samme skjer i storsvingen der mange racere investerer i omvei og får betalt ved utgangen.

Det du beskriver før T3 er en variant som gjør bremsefasen tryggere og det kan man jo sikkert ha glede av, MEN det er IKKE et nytt idealspor.

Det du beskriver i T7 er  litt samme sak som T3/T4, man retter ut T7, aksepterer påfølgende drifting-omvei i T8 (Karusellen) og får betalt i en raskere T9. Små avvik som lønner seg hvis man har sterk motor. Jeg tror du vil kunne se 300 kubikkere velge noe annet.

Vi sees på banen 😎

  • Liker 1
  • Program

    Ingen kommende hendelser funnet
  • Aktive Tråder

    • Eventyrlig landskap! Hvor lange er dagsetappene ca?
    • i går kveld var jeg egentlig fornøyd med turen. Sliten og mett på kjøring. Men - i dag føles det bedre igjen.  I dag er det 15 ° og tørt ute. Ganske mye vind, men ikke noe regn. Jeg legger overtrekk til støvler og hansker øverst i en sideveske, klar til bruk. Jeg tror det gjorde susen, for dagen blir uten regn. Jeg kjører inn i et annerledes landskap enn de siste dagene. Helt i nord var det ikke så mye trær, nå dukker store trær og skoger opp rundt meg. Jeg er fortsatt i The Highlands, og nå dukker større fjell opp rundt meg. Det går opp og ned, og vipps så er jeg over tregrensa igjen, med snaufjell kledd i høstfarger over alt. Mens jeg kjører blir jeg sittende og undres over hva det egentlig er jeg liker med å kjøre motorsykkel på denne måten. Det er ikke stedene jeg kommer til. Det jeg liker best er selve kjøringa, det å være i en boble. Jeg er ikke tilgjengelig for verden, samtidig som nye landskap hele tiden kommer mot meg. Mulige motiver? Et vakkert bilde? Jeg føler ikke at jeg virkelig har funnet svaret, men det er timene i salen som er greia… Jeg liker å være tidlig på veien mens det enda er litt stille. Ha god tid, stanse og ta noen bilder, ta en iskaffe i veikanten. Det er lite som slår en 5-minutter i en fin grøftekant med en dobbel espresso, mens sykkelen tikker og takker for turen så langt. Tid - borte fra verden… Jeg høres vel litt sær ut kanskje, jeg ser det når jeg sitter og skriver dette. Men det jeg driver med her er jo en skikkelig egotripp. Helt alene på tur, ingen jeg må forholde meg til, vente på, samarbeide med eller holde tritt med. Helt fantastisk:) Jeg kommer over nok en borg, stanser, men tar bare en kjapp rast, knipser et bilde på lang avstand og kjører videre. Det blir mye snaufjell, med masse fine veier, mer andre motorsykler enn på lenge. Jeg har rotet meg inn på en populær rute virker det som, for stadig vekk kommer det noen lokale helter jagende rundt svingene 🙂 Så er det ned i skogene igjen. Det er mye vind, kastevinder i alle retninger, trærne danser langs veien foran meg. Vakkert, men det gjør kjøringen litt utfordrende. De nye støvlene mine har foresten begynt å knirke noe voldsomt. Høres ut som jeg har tredd en gås på hver fot. Det er nesten pinlig. Får se på det når jeg er hjemme igjen. Dagens etappe går i en omvei gjennom en nasjonalpark fra Cawdor til Stonehaven på østkysten. Spiser middag langs veien, og kan nesten ikke velge noe annet enn en kortreist Angus-burger. Kjørte gjennom Angus en time tidligere. Svipper innom en ny borg som ligger like ved dagens mål, Dunnottar Castle. Det er fascinerende hva de drev med her i gamle dager. Dagens overnatting blir i et B&B der jeg kan parkere rett utenfor soveromsvinduet. Ser sykkelen fra senga. Tipp topp. Nå har jeg god tid til båten går fra Hull på onsdag. Tror det blir en hviledag et sted. Har lyst til å få de siste overnattingene i Skottland, og så bare kjøre rett til båten på onsdag. Her i Skottland er det ingen som prater om at motorsykler stjeles. Lenger sør virket det som de var fritt vilt. 
    • Ha ha. Takk for det Per. Jeg lekte med tanken om å legge inn en sjøorm hvis jeg fikk et bra bilde av Loch Ness, men det ble med tanken 🙂
    • Hadde jeg ikke visst bedre, så kunne jeg tro at du satt hjemme og lastet opp bilder laget av KI, fantastiske bilder og veldig morsomt å lese,  forfatter Hovlandsdal😁
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å benytte denne siden godtar du våre Personvernvilkår og Retningslinjer