Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei,

Dette er nok "å banne i kjerka", men er  NIDHOGG ROADRACINGKLUBB fremdeles aktiv? Klikker man på NRR logo under "Våre venner" kommer man til en lukket/privat nettsted. Tidligere gikk min grasrotandel til NIDHOGG ROADRACINGKLUBB. Finner ikke mulighet til å velge DESMODROMENE hos Norsk Tipping. Ikke så mye penger som kommer inn til NIDHOGG ROADRACINGKLUBB fra 21 grasrotgivere om dagen, se vedlegg, men "alle bekker små" osv...  

Mvh

Rune 

image.thumb.png.72fce2b193bf8b5c8ec0fb6fa2357453.png

image.thumb.png.8ca5dc7ed44c47c0671de57cc2a66487.png

 

 

 

  • Liker 1
  • Rune Isaksen endret tittelen til NIDHOGG ROADRACINGKLUBB
Skrevet

Aktivitetsnivå under helsemyndighetenes anbefalinger 😁 , men ligger og koser seg på basis forbrenning (omtrent 1 kcal i timen pr kg kroppsvekt) og kan fyres opp. Såvidt jeg vet er ambisjonsnivået moderat inntil videre. Kanskje det om et år eller ti er "marked" for å starte opp igjen. Vet ikke. Klubben ble etablert for at de medlemmene som ønsket å kjøre lisensiert skulle kunne gjøre det på våre felles banedager. Kjempevellykket fra starten av. Dessverre nesten helt fraværende interesse mot slutten. Siste Ducati Weekend (før pandemien) stilte 5-6 Nidhogg-medlemmer på Ducati. Dessverre langt fra bærekraftig.

Jeg kjenner ikke nok til Nidhogg/Grasrot til å uttale meg, men kan mene på generelt grunnlag at det antagelig koster litt å holde liv i idrettslag - om det så bare er basisnivå. 

 

  • Trist 1
Skrevet

Litt historie er kanskje på plass her?

En gang i tiden var det en stor andel Desmodromer som ville kjøre på bane etter racing-reglement, ikke bare med skiltsykler. Det ble vedtatt på et årsmøte at styret skulle arbeide med muligheter for dette.

En anektode er at det var dette årsmøtet en (hann)dachs nesten greide å parre seg med en (hunn)schäfer 😆 Ingen trodde han kom til å rekke opp, men vi fikk akkurat avverget det da bikkjene oppdaget misjonærstilling 🤣 Ingenting er umulig altså.

Uansett.

Å kjøre på bane etter roadracing-reglement er en idrett, og er organisert under Norges Idrettsforbund (NIF) og underbruket Norges Roadracingforbund (NRF). Vi er altså på samme nivå som fotballforbundet, skiforbundet osv.

Dette f.eks. til forskjell fra å kjøre bil på bane, som ikke er en idrett og er organisert under Bilsportforbundet. Det gir på en måte mening, siden det å kjøre motorsykkel er en fysisk dans som fordrer kroppslig utfoldelse, kontra det å sitte i et sete, vri på et ratt og trykke på noen pedaler 😉

Norges Idrettsforbund setter noen tydelige personlige krav for idrettene organisert under deres paraply.

  • Du må være medlem i et idrettslag
  • Du må ha lisens for å utføre idretten din, og den er tilknyttet at du er medlem i ditt lokale idrettslag

For arrangør av ting som langrennskonkurranse, roadracingtrening og lignende så krever NIF

  • Arrangementer må ha en lisensiert arrangør/stevneleder
  • Alle deltakere må ha lisens hos sitt forbund 
  • Med mere.

Så - hva skulle vi gjøre? Desmodromene er jo ikke et idrettslag, så det var helt umulig for oss å arrangere roadracing-treninger.

Det første vi prøvde å gjøre, var å melde inn Desmodromene i NRF. Avvist.

Så prøvde vi å gjøre om Desmodromene til et idrettslag ved å endre vedtektene våre. Avvist.

Til slutt lagde vi et idrettslag, med statutter etter mal av NRF. Det heter Nidhogg Roadracingklubb, og ble godkjent.

Vi hadde altså to organisasjoner, en for Desmodromene som før, og en for roadracing.

Jeg og flere gikk stevneleder-utdanning, slik at vi kunne arrangere roadracing-treninger. Mye arbeid ble lagt ned, og vi fikk støtte fra erfarne folk i f.eks. Borg MC.

Det var en god driv for å kjøre RR med Ducati, miljøet var fint og alt var bra. Men etterhvert ble det færre og færre folk år for år. Hvorfor? Teoriene er mange...

Selv om Ducati roadracing-miljøet ligger brakk nå, så er det dette som ligger til grunn for at Desmodromene har kunnskap og kapasitet til å arrangere banedager for medlemmene nå i dag.

Til slutt vil jeg nevne en spesiell kar, nemlig @Dagfinn . Han hadde drivkraften, så muligheter da vi fikk nei, og gjennomførte RR-satsingen som er grunnlaget for banedagene klubben har kompetanse og økonomi til å gjennomføre nå.

Til slutt, for å svare @Rune Isaksen spesifikt:

For å motta grasrotandelen må man være et idrettslag. Nidhogg er det og kan motta. Desmodromene er en forening for Ducatieiere og -interesserte og kan ikke motta.

  • Liker 4
Skrevet

Hei

Takk for informasjon og gode svar.  Var selv medlem av Nidhogg RR kjørte med dem, den gang riktignok med sklitsykkel. 🙂 

Mvh

Rune

  • Liker 2
  • 3 måneder senere...
Skrevet

Jeg så akkurat på NM Rudskogen 2021 (NRK NM Veka)
Og det er to fra Nidhogg som stillte der.
I Superstock 600: Caroline Olsen (med nyoperert arm)
Superbike 1000: Ole Bjørn Plassen, som ikke kjører Ducati lengre, men en Yamaha R1 (Hvorfor det?)

  • Liker 1
Skrevet
Jon Tangenes skrev (21 timer siden):

Jeg så akkurat på NM Rudskogen 2021 (NRK NM Veka)
Og det er to fra Nidhogg som stillte der.
I Superstock 600: Caroline Olsen (med nyoperert arm)
Superbike 1000: Ole Bjørn Plassen, som ikke kjører Ducati lengre, men en Yamaha R1 (Hvorfor det?)

Det var vel omtrent da Caroline hadde kjørt i USA, men dessverre skadet seg fælt. Ole Bjørn og teamet byttet til Yamaha den siste tiden som aktive. Jeg hadde inntrykk av at Ducatien ble for upålitelig og dyr. 

Har en link til tv-sendingen?

Skrevet

Ole Bjørn hadde egentlig en V4R, men den var ikke godkjent for RR i Norge. Det var masse støy om dette på den tiden.

V4R ble solgt og han kjørte Yamaha en stund etterpå.

  • Liker 1
Skrevet
Helge skrev (På 13.6.2026 den 0.13):

Ole Bjørn hadde egentlig en V4R, men den var ikke godkjent for RR i Norge. Det var masse støy om dette på den tiden.

V4R ble solgt og han kjørte Yamaha en stund etterpå.

Noen grunn til de godkjennings problemene?

Skrevet
Jon Tangenes skrev (41 minutter siden):

Noen grunn til de godkjennings problemene?

Foruten "støy" i korridorene, så var vel spiker'n i kisten at den ikke kunne godkjennes p.g.a. for høy butikkpris.

  • Nå ble jeg forvirret 1
Skrevet
stoppitide skrev (22 minutter siden):

Foruten "støy" i korridorene, så var vel spiker'n i kisten at den ikke kunne godkjennes p.g.a. for høy butikkpris.

Det stemmer. Og inkludert i historien er at i Norge kjøres det ikke Superbike, bare en tilpasset Norges-variant av Superstock. Den klassen har begrensning på prisen på motorsykkel i butikk, og V4R var for dyr.

Ole Bjørn hadde en stund den gamle Panigale R'en sin, men på dette tidspunktet var homologiseringen på denne sykkelen gått ut på dato. Så han kunne ikke kjøre den heller...

Siden Ducati har valgt at en "vanlig" V4S er 1100ccm så kunne ikke den brukes heller.

I praksis fantes det ingen Ducati som kunne brukes i den grommeste klassen i norsk RR i den perioden. Jeg lurer faktisk på om det er situasjonen i dag også?

  • Liker 1
Skrevet

Javel ikke godkjennt pga for dyr alltså. En slik regel skulle de hatt i MotoGPT også😃
Det var da en Ducati på banen under siste? MN runde på Rudskogen i fjor. 

Skrevet
Jon Tangenes skrev (På 16.6.2026 den 22.42):

Javel ikke godkjennt pga for dyr alltså. En slik regel skulle de hatt i MotoGPT også😃
Det var da en Ducati på banen under siste? MN runde på Rudskogen i fjor. 

Hvilken Duc da? I hvilken klasse?
*nysgjerrig*

Skrevet

.. mens jeg likevel er i oppesittermodus; grasrotandelen er åpen for alle enheter som er registrert i frivillighetsregisteret, ikke bare idrettslag. Det som stenger oss ute er at vi, i henhold til vedtektene, er landsdekkende i motsetning til kravet om å være regional eller lokal.

Skrevet
stoppitide skrev (3 timer siden):

Fant ham. Håkon Øverland, Solør, 1098. Deltok i Classic og NM Open 1000

Det stemmer helt sikkert 

Men det er ikke Superstock.

Og det forklarer det.

  • Program

    Ingen kommende hendelser funnet
  • Aktive Tråder

    • Kjipt at man skal forholde seg til overhengende tyverifare hele tiden🤨  Jeg er glad i min Scorpio alarm med perimeter sensor og varsel på fjernkontrollen, men som mellomløsning får du kanskje kjøpe en kjetting? Selge lokalt for å slippe å drasse den med helt hjem? Hvordan skal eksosen måles opp og tilpasses fra og til UK og Norge? God tur nordover og videre🏍
    • Sov ok på båten. Opp kl 6 (7 norsk tid), og spiser en bra frokost før vi legger til kai en time senere. Jeg merker med en gang at jeg er på vei til et land med motorinteresse. Spennende biler over alt på fergen, og en god del motorsykler. På vei i land tenker jeg intenst på at det er venstrekjøring. Det fungerer strålende fram til passkontrollen, ettersom det bare går en vei. Etter kontrollen har jeg fokus på å få med alt, være effektiv og ikke hindre alle bak meg, så da jeg svinger ut mot veien jeg skal inn på, legger jeg meg automatisk til høyre… Det er vanskelig å snu 44 års programmering. Alt blir feil. Resten av dagen går det greit, men jeg venner meg ikke til å se alle kjøre «på feil side». Det krever en overdreven fokus foreløpig. Påkjøring på motorvei kommer inn på feil side, rundkjøring er en historie for seg, og vikeplikt en annen. Her finnes det ikke noen høyre-, eller venstre-regel. Små merker i asfalten indikerer noe, og større vei har forkjørsrett. Like veier - alle har lik rett… Det blir motorvei til Rochdale, med stadige Bentlyer og Rollser som suser forbi. Det kan jeg venne meg til. Tidvis regn og fallende temperatur gjør det ellers til en kald fornøyelse. Må stanse for å kle meg bedre og ta en kopp te. Spør en lokal helt som mener det er strålende vær…  Da jeg kommer fram til Raysons, eller Ben som han egentlig heter, har han allerede hørt meg, og står i døra og venter. På vei inn i verkstedet får jeg første hint om det som kan komme til å bli et problem. Jeg blir bedt om å la døra stå åpen, ettersom motorsykkelen står der. Det er mye tyveri her forklarer Ben. Ikke organisert, men unge gutter som rapper alt de kommer over. Ben forklarer at man må følge litt med i speilet her hvis det går sakte i trafikken. Unge gutter på «dirtbikes» uten hjelm, men med balaklava skal man passe seg for. De kan komme opp til deg i et lyskryss og rappe nøkkelen ut av tenningen. Hvis du forsøker å løpe etter vedkommende vil de andre stikke av med sykkelen din før du får sukk for deg.   Ellers er besøket veldig trivelig. Jeg og Ben ender opp med å prate i verkstedet i flere timer. Han er muligens ikke fullt så god som jeg har fått inntrykk av via Instagram, men det er godt mulig han er god nok. Og prisen er langt lavere enn jeg fryktet. Skal se om ikke jeg kommer mer inn på dette i tråden om byggeprosjektet mitt. Før jeg reiser overleverer jeg et lekkert «Desmodromene» klistremerke, som «til evig tid» vil være med å prege dette lekre verkstedet. Da jeg skal reise stusser han over at jeg ikke har med en skikkelig kjetting til å låse fast sykkelen med… Selv tør han ikke kjøre sin Multistrada 1100 fra 2008 til butikken. Veien videre går til Morecambe, et lite sted på vestkysten nord for Liverpool. Kanskje mest kjent for at det går båt til Isle of Man her, og det er hjembyen til John McGuinness.   Jeg har skaffet meg et rom over en bar langs stranden, og parkerer på fortauet utenfor, tett inntil stedet. Da jeg spør om det er ok å stå der drar de litt på det. Jeg tenker at det ikke er greit å stå på fortauet, men de er bare redd for at sykkelen blir stjålet. De foreslår å sette den enda nærmere, der den dekkes av to kameraer, men føler seg fortatt ikke trygge. Så det ender med at vi låser den inn på et lager de har i gaten bak. Det er tydelig at dette er et stort problem her. Jeg får forståelse av at sørover blir det bare verre. Nordover blir det imidlertid bedre. Utslitt, og egentlig litt lei akkurat nå, men i morgen føles det nok bedre. Da setter jeg nok kursen nordover.
    • Veldig hyggelig med en avskjedskomite på kaia i Oslo. Det må vi gjøre oftere 🙂  Overfarten ble ikke helt som forventet. Dette var en ferie-båt. Søkke full av skrikete barn og Indiske (?) familier fullstendig uten antenner for sosiale grenser. Selv med ørepropper med støydemping klarer mange å trenge godt gjennom der de roper inn i mobiltelefoner mens bråkete barn løper rundt og skriker.  «Just do it» står det, på ryggen til noen som definitivt ikke «gjør det». Åletrange kjoler forsøker å ikke revne rundt kvinner som «heller ikke gjør det». Andre stiller seg tett ved mitt bord og roper til en familie langt inne i restauranten, gjentatte ganger, uten tanke for at det kanskje generer meg. Ja ja. Jeg er vel ikke den enkleste å tilfredsstille heller 🙂 I dag begynner turen, og første tanke mens jeg er i gang med kjøringen er at dette var utrolig deilig. Endelig er vi på veien igjen, jeg og sykkelen. Nye horisonter og ny asfalt, temperaturer fra 17-25 og nesten bare fint vær. En følelse av sommer igjen (jeg trodde den var borte for i år). Det var såpass hyggelig at selv motorveien føltes bra - en stund. Det ble imidlertid en drøy etappe 610 km fra Kiel til Rotterdam. Til tider var det fryktelig mye trafikk, spesielt rundt de store byene. En blanding av veiarbeid, noen ulykker og rushtrafikk gjorde det ekstra ille. Hadde jeg kjørt bil ville jeg aldri rukket den neste båten. Til tross for mye fletting klarte en snittfart på 100 km/h, og etter ankomst Rotterdam havn kunne jeg kjøre rett ombord, stroppe fast sykkelen og finne lugaren. Utrolig deilig, ettersom jeg nå er sliten og sulten. Sitter med en pizza og nyter at den drøyeste dagen er vel overstått. Dette var eneste gang meg var nødt til å rekke fram til en tid som kunne bli problematisk. På returen blir det en overnatting på denne strekningen. Jeg er litt opptatt av variasjonen i dufter mens man kjører på tur, vi kommer jo tettere på mye rart. Dagens duft ble først og fremst - kumøkk, gjennom store deler av Tyskland. Det luktet også mer eksos enn hjemme. Jeg hadde glemt hvordan det var før elbilene kom. Mens jeg flettet forbi lange køer kunne jeg også kjenne en og annen parfyme, en var ganske god. En ekstra utfordring idag var at gps’en gikk tom for strøm midt i et trafikk-kaos rundt en større by. Den sluttet å vise vei, og viste heller at den ville lade. (Jeg har oppgradert fra Beeline v1 til v2, og kommer tilbake til den senere, men batteritiden var ikke som lovet…) Jeg fant en veiskulder, og hadde heldigvis en ladekabel og en plan klar. Jeg var begynt å få dårlig tid til fergen, og var ikke klar for å kjøre store omveier eller rote bort mye tid… En herlig bonus i dag var at Balder (min unge lovende) fikk lappen på lett sykkel. Han hadde oppkjøring mens jeg suste gjennom Tyskland. (Andre forsøk. Strøk første gang på at han lå for langt til høyre i venstresvinger. Ekstra fokus på det nå, som følge av ulykkene for tiden). Nå er jeg trygt plassert ombord, spiser mat og er spent på morgendagen. Får prøve å huske at de kjører på feil side i England. Skulle det skje noe brått eller uventet vil instinktene nesten garantert gi meg feil svar…    
    • Fantastisk vær på siste søndag i september. SF V4, Monster 1200 og Monster 1100 EVO. Vi møttes i bånn av Hanekleiva og kjørte småveier så mye som mulig. Hanekleiva- Hof- Lønskoll-Brufoss- Hvarnes- Andebu- Sandefjord-Melsomvik og tilbake til Hole og Jevnaker på Bjørn og Kent.  13 mil på meg og 30-35 på de andre. Et av målene var å kjøre Hvarnes- Nes, nærmeste man kommer hårnålssvinger ala alper/dolomitter. Gang nr 2 for meg i år og like morsom som forrige gang😁 En tur innom min nye heim, med kaffe og Ducati prat. Vestfold har mye å by på av herlige mc veier og Telemark er heller ikke langt unna. Det skal bli morsomt å ha kort avstand til et eldorado av svingete, morsomme og spennende strekninger.  Innflytting og ordning i heimen gjør nok at det blir få eller ingen flere turer i år, men gleder meg desto bedre til 2027.    Jeg legger nok ut noen turer neste år fra «mitt» lokal område.  Østsida av lågen hele veien mellom Brufoss til Hvarnes   Smal, svingete og brat står det på skiltet, det passer utmerket for en Ducati😎 Et deilig bilde på parkeringsplassen.   IMG_6690.mov      
    • Tidlig (?) oppe og dro ned på Hjortneskaia for å vifte Øystein god reise🏍👏😁 Sendte med ham noen foreningsklistremerker til skotsk dekorasjon. BON VOYAGE
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å benytte denne siden godtar du våre Personvernvilkår og Retningslinjer