Skottland (og England) høsten 2026

[Øystein]

En mørk kveld i sofaen med regn utenfor vinduene, føles det helt feil. Neste morgen med sol og frisk luft er alt annerledes. Jeg har et skrikende behov for å «stikke av» litt. Jeg vil på tur, og denne gang vil jeg prøve noe nytt. Jeg har bestemt meg for at jeg trenger en tur til Skottland. Det blir ingen jakt på høye pass eller perfekte hårnålssvinger, jeg vil bare ha nye landskap og luft under vingene. Jeg tenker å styre unna store byer, og heller jakte på små steder med steingjerder, en brun pub og hyggelige overnatting.

Nå har jeg ordnet med pass av katten, avklart med jobben og ryddet kalenderen. Om 5 uker håper jeg å reise. Ingen ting er sikkert enda, men jeg skriver likevel her, i et forsøk på å forplikte meg til å gjennomføre. Jeg trenger dette.

De siste årene har mye av kjøreutstyret nådd sin grense, og vel så det. Jeg har derfor skrudd inn en liten tappekran i sparekontoen, og begynt å handle inn (turen blir vel heller ikke gratis). Skottland i oktober vil for min del bety en god kjøredress med GoreTex. En ny Klim Carlsbad til høstpris er allerede på vei i posten. Ny GPS kommer i dag, da den gamle druknet på en tur i sommer. Beeline Moto 2 blir en fin oppdatering fra første versjon (også denne til høstpris). Nye støvler står nå som øverste punkt på listen.

For at en tur som dette skal bli bra tenker jeg at det viktigste blir å holde seg tørr og varm. Det er et sjansespill med tanke på været. Det kan bli fantastisk høstvær, men det kan også bli ganske vått. Men med ny kjøredress, nye støvler som kanskje er tette, pinlock visir og varmeholker er det grenser for hvor galt det kan bli.

Den foreløpige tanken er avreise søndag 27. september med Kiel-fergen. Mandag morgen svinger jeg hardt høyre i Kiel og følger motorveien til Rotterdam. Derfra tar jeg ferge samme kveld til Hull, et stykke opp på østkysten av England. Tirsdag morgen starter jeg uthvilt og godt plassert i England. Turen begynner på ordentlig.

Jeg vil først besøke en kar i Rochdale som bygger eksosanlegg til motorsykkel (Raysons Exhaust). Han er tredje generasjons motorsykkeleksosbygger, og ut fra feeden hans er det nesten ingen grenser for hva han kan få til. Jeg vil ha ham til å bygge eksos til DeSpiten min, og tenker at dette er den perfekte måten å starte samarbeidet på. Derfra setter jeg kursen nordover mot Skottland, før jeg tar samme to ferger hjemover 8 dager senere.

Nå krysser jeg fingrene for at dette ikke blir den korteste «tur-reportasjen» her inne, men at jeg faktisk kommer meg av gårde. Jeg pusher meg selv en god del ved å legge det ut her, så jeg tror faktisk det blir tur på meg om 5 uker 🙂 

[Helge]

Kult og imponerende!

For en godværsentusiast som knapt har vasket Ducatiene de siste par årene framstår ikke dette som optimalisering av værforhold 🤣

Men å reise rundt fra pub til pub i det Skotske høylandet høres magisk ut så lenge værgudene er på din side 🙂 

[perern]

Lykke til Øystein, det høres morsomt og spennende ut. Jeg venter spent på fortsettelsen😁

[stoppitide]

Du så sikkert Evensens tips om den online tillatelsen man må ha for å ankomme UK med skip.

Kjempekult turvalg. Til og med jeg, med forkjærlighet for sving og tempo, har tenkt lignende om steingjerder og pubovernatting.

"Villmarken" nord i England byr også på lignende landskap - hvis du trenger påfyll ettersom Skottland ikke er så stort...

Du kjører rett ved Biggelaar på veien til og fra Rotterdam. Der kan man jo også tilbringe meningsfull tid.

Jeg likte meg kjempegodt på Hotel Birke i Kiel som overnattingssted på vei hjem.

 

[Øystein]

Nå er billetter til Kielfergen kjøpt og betalt. Det samme gjelder fergen fra Rotterdam til Hull i England. Begge deler uten angremulighet, så får vi se hvor lurt det var. Tillatelsen for å ankomme UK er også på plass. Jeg har imidlertid begynt å få litt "kalde føtter" med tanke på været i England og Skottland på høsten, så jeg holder på å tenke ut alternative løsninger. Dersom været i UK er helt på trynet når jeg kjører i land i Kiel, legger jeg kursen i en annen retning. Formen er ikke helt på topp for tiden så jeg vil ikke jage etter de lengste etappene i dagevis. Hvis været er bra i retning Tsjekkia og Østerrike så styrer jeg kanskje den veien. (Har en bekjent i Tsjekkia det hadde vært artig å svinge innom). Kanskje kommer jeg ned til Italia et sted. Jeg har 11 dager fra jeg ankommer Kiel, til jeg skal ta fergen tilbake, så Italia er absolutt innen rekkevidde, selv med min form. 

Litt av luksusen med å reise alene er at planleggingen ikke behøver å overdrives eller diskuteres så mye. Jeg kan ta hver dag som den kommer, styre etter vær, form og innfall. Nå er det meste på plass med tanke på utstyr. Kjøpte en vanntett bag til å stroppe fast bak på sykkelen, (i tillegg til to små sidevesker) så nå blir det plass til både varmt tøy, kamera, verktøy og litt annet. Sykkelen skal få et oljeskift, så er den også klar. 

I morgen er det tre uker til avreise 🙂 Jeg håper fortsatt på en fin tur til Skottland, men er forberedt på å utsette den til fordel for bedre vær et annet sted.

[stoppitide]

Strålende! 

"No Flex, I go" 👏😎

Det blir bra nok vær i Skottland, så bare å kjøre på i nye klær. Med unntak for sykdom kanskje, fikk du med deg trenden "friksjonsmaksing"? Tanken er vel at en strabasiøs reise er den du husker best og er stolt av å ha fullført.

[Øystein]

Friksjonsmaksing har gått meg hus forbi 🙂 Jeg har hatt mine varianter av det opp gjennom livet. Denne gang blir det annerledes. Friksjonsminimering, tilstedeværelse, hygge, avkobling (både fra internett og Norge), suse rundt i min egen boble 🙂

[stoppitide]

Klør/kiler litt nå? 😎😎🏍

[Øystein]

He he 🙂 ja jeg gleder meg nå. Sykkelen er pakket og klar. Været ser bra ut for søndag og mandag, og tålelig bra videre utover. Har gjort avtale med Raysons, så første stopp i UK blir i verkstedet hans på tirsdag. Ser noen på nett snakker om vinteropplag allerede. Jeg gleder meg stort til å dra på tur nå, to uker på veien. 

[Øystein]

I’m off. Be back in a couple of weeks 😀

[stoppitide]

Tidlig (?) oppe og dro ned på Hjortneskaia for å vifte Øystein god reise🏍👏😁 Sendte med ham noen foreningsklistremerker til skotsk dekorasjon.

BON VOYAGE

[Øystein]

Veldig hyggelig med en avskjedskomite på kaia i Oslo. Det må vi gjøre oftere 🙂 

Overfarten ble ikke helt som forventet. Dette var en ferie-båt. Søkke full av skrikete barn og Indiske (?) familier fullstendig uten antenner for sosiale grenser. Selv med ørepropper med støydemping klarer mange å trenge godt gjennom der de roper inn i mobiltelefoner mens bråkete barn løper rundt og skriker. 

«Just do it» står det, på ryggen til noen som definitivt ikke «gjør det». Åletrange kjoler forsøker å ikke revne rundt kvinner som «heller ikke gjør det». Andre stiller seg tett ved mitt bord og roper til en familie langt inne i restauranten, gjentatte ganger, uten tanke for at det kanskje generer meg. Ja ja. Jeg er vel ikke den enkleste å tilfredsstille heller 🙂

I dag begynner turen, og første tanke mens jeg er i gang med kjøringen er at dette var utrolig deilig. Endelig er vi på veien igjen, jeg og sykkelen. Nye horisonter og ny asfalt, temperaturer fra 17-25 og nesten bare fint vær. En følelse av sommer igjen (jeg trodde den var borte for i år). Det var såpass hyggelig at selv motorveien føltes bra - en stund. Det ble imidlertid en drøy etappe 610 km fra Kiel til Rotterdam. Til tider var det fryktelig mye trafikk, spesielt rundt de store byene. En blanding av veiarbeid, noen ulykker og rushtrafikk gjorde det ekstra ille. Hadde jeg kjørt bil ville jeg aldri rukket den neste båten. Til tross for mye fletting klarte en snittfart på 100 km/h, og etter ankomst Rotterdam havn kunne jeg kjøre rett ombord, stroppe fast sykkelen og finne lugaren. Utrolig deilig, ettersom jeg nå er sliten og sulten. Sitter med en pizza og nyter at den drøyeste dagen er vel overstått. Dette var eneste gang meg var nødt til å rekke fram til en tid som kunne bli problematisk. På returen blir det en overnatting på denne strekningen.

Jeg er litt opptatt av variasjonen i dufter mens man kjører på tur, vi kommer jo tettere på mye rart. Dagens duft ble først og fremst - kumøkk, gjennom store deler av Tyskland. Det luktet også mer eksos enn hjemme. Jeg hadde glemt hvordan det var før elbilene kom. Mens jeg flettet forbi lange køer kunne jeg også kjenne en og annen parfyme, en var ganske god.

En ekstra utfordring idag var at gps’en gikk tom for strøm midt i et trafikk-kaos rundt en større by. Den sluttet å vise vei, og viste heller at den ville lade. (Jeg har oppgradert fra Beeline v1 til v2, og kommer tilbake til den senere, men batteritiden var ikke som lovet…) Jeg fant en veiskulder, og hadde heldigvis en ladekabel og en plan klar. Jeg var begynt å få dårlig tid til fergen, og var ikke klar for å kjøre store omveier eller rote bort mye tid…

En herlig bonus i dag var at Balder (min unge lovende) fikk lappen på lett sykkel. Han hadde oppkjøring mens jeg suste gjennom Tyskland. (Andre forsøk. Strøk første gang på at han lå for langt til høyre i venstresvinger. Ekstra fokus på det nå, som følge av ulykkene for tiden).

Nå er jeg trygt plassert ombord, spiser mat og er spent på morgendagen. Får prøve å huske at de kjører på feil side i England. Skulle det skje noe brått eller uventet vil instinktene nesten garantert gi meg feil svar…    

[Øystein]

Sov ok på båten. Opp kl 6 (7 norsk tid), og spiser en bra frokost før vi legger til kai en time senere. Jeg merker med en gang at jeg er på vei til et land med motorinteresse. Spennende biler over alt på fergen, og en god del motorsykler.

På vei i land tenker jeg intenst på at det er venstrekjøring. Det fungerer strålende fram til passkontrollen, ettersom det bare går en vei. Etter kontrollen har jeg fokus på å få med alt, være effektiv og ikke hindre alle bak meg, så da jeg svinger ut mot veien jeg skal inn på, legger jeg meg automatisk til høyre… Det er vanskelig å snu 44 års programmering. Alt blir feil. Resten av dagen går det greit, men jeg venner meg ikke til å se alle kjøre «på feil side». Det krever en overdreven fokus foreløpig. Påkjøring på motorvei kommer inn på feil side, rundkjøring er en historie for seg, og vikeplikt en annen. Her finnes det ikke noen høyre-, eller venstre-regel. Små merker i asfalten indikerer noe, og større vei har forkjørsrett. Like veier - alle har lik rett…

Det blir motorvei til Rochdale, med stadige Bentlyer og Rollser som suser forbi. Det kan jeg venne meg til. Tidvis regn og fallende temperatur gjør det ellers til en kald fornøyelse. Må stanse for å kle meg bedre og ta en kopp te. Spør en lokal helt som mener det er strålende vær… 

Da jeg kommer fram til Raysons, eller Ben som han egentlig heter, har han allerede hørt meg, og står i døra og venter.

På vei inn i verkstedet får jeg første hint om det som kan komme til å bli et problem. Jeg blir bedt om å la døra stå åpen, ettersom motorsykkelen står der. Det er mye tyveri her forklarer Ben. Ikke organisert, men unge gutter som rapper alt de kommer over. Ben forklarer at man må følge litt med i speilet her hvis det går sakte i trafikken. Unge gutter på «dirtbikes» uten hjelm, men med balaklava skal man passe seg for. De kan komme opp til deg i et lyskryss og rappe nøkkelen ut av tenningen. Hvis du forsøker å løpe etter vedkommende vil de andre stikke av med sykkelen din før du får sukk for deg.

 

Ellers er besøket veldig trivelig. Jeg og Ben ender opp med å prate i verkstedet i flere timer. Han er muligens ikke fullt så god som jeg har fått inntrykk av via Instagram, men det er godt mulig han er god nok. Og prisen er langt lavere enn jeg fryktet. Skal se om ikke jeg kommer mer inn på dette i tråden om byggeprosjektet mitt. Før jeg reiser overleverer jeg et lekkert «Desmodromene» klistremerke, som «til evig tid» vil være med å prege dette lekre verkstedet.

Da jeg skal reise stusser han over at jeg ikke har med en skikkelig kjetting til å låse fast sykkelen med… Selv tør han ikke kjøre sin Multistrada 1100 fra 2008 til butikken.

Veien videre går til Morecambe, et lite sted på vestkysten nord for Liverpool. Kanskje mest kjent for at det går båt til Isle of Man her, og det er hjembyen til John McGuinness.

 

Jeg har skaffet meg et rom over en bar langs stranden, og parkerer på fortauet utenfor, tett inntil stedet. Da jeg spør om det er ok å stå der drar de litt på det. Jeg tenker at det ikke er greit å stå på fortauet, men de er bare redd for at sykkelen blir stjålet. De foreslår å sette den enda nærmere, der den dekkes av to kameraer, men føler seg fortatt ikke trygge. Så det ender med at vi låser den inn på et lager de har i gaten bak. Det er tydelig at dette er et stort problem her. Jeg får forståelse av at sørover blir det bare verre. Nordover blir det imidlertid bedre.

Utslitt, og egentlig litt lei akkurat nå, men i morgen føles det nok bedre. Da setter jeg nok kursen nordover.

[stoppitide]

Kjipt at man skal forholde seg til overhengende tyverifare hele tiden🤨  Jeg er glad i min Scorpio alarm med perimeter sensor og varsel på fjernkontrollen, men som mellomløsning får du kanskje kjøpe en kjetting? Selge lokalt for å slippe å drasse den med helt hjem?

Hvordan skal eksosen måles opp og tilpasses fra og til UK og Norge?

God tur nordover og videre🏍

[Jon Tangenes]

Inspirerende!

Gleder meg til fortsettelsen.

[Øystein]

Jeg kommer tilbake til det med eksosen i «bygge-tråden» senere. Det finnes ikke noe kort svar på noe der enda…

Litt tung morgen i dag. I går var jeg utslitt, men jeg våkner likevel tidlig. Ute siler regnet ned og det er en grå suppe over hele området. Det skal i teorien letne om noen timer, så jeg tar det rolig. Spiser frokost nede i «baren» mens jeg hører på lydbok og ser på livet.

Etterpå får jeg hjelp til å få sykkelen ut av lagerrommet på baksiden, og starter dagens etappe. Som værmeldingen forutsa, så gir regnet seg til jeg drar. Det er riktignok vått over alt, en svært grov asfalt jeg ikke blir glad i, og en del løv og kastanjer i veien.

Jeg kjører gjennom The Lake District, og får omsider det jeg har ønsket meg. Et fantastisk landskap.

Frodige åser med beitemarker omkranset av steingjerder. Sauer i alle retninger, og gigantiske gamle trær som står spredt rundt i landskapet. Virkelig vakkert område.

Senere tar GPS’en meg litt ut på villspor. Så - kjapt om GPS-en. Det er en Beeline Moto 2. Forrige versjon hadde en batteritid på en uke, denne påstår den har 15 timer tror jeg. Min døde etter 7. Men den viser veien på en mye bedre måte, og er en klar forbedring. De har en tilhørende app, som ikke koster en krone. Alle kan laste ned og bruke den med mobilen. Der kan man legge inn punkter på en rute, og så velge mellom FAST, FUN eller RELAXED. Jeg har satt den i FUN-modus, og da forsøker den å finne veier som kan være morsomme. I dag ender jeg en periode på det som vel må beskrives som mosegrodd traktorvei. Er lenge usikker på om jeg bør snu og finne en annen vei, men omsider kommer jeg ut på bedre veier. Veiene var så dårlige at jeg ikke orket å ta bilde engang.

En stund senere kommer jeg omsider til Skottland. Jeg stanser ved skiltet langs veien og markerer det som seg hør og bør, med et Desmodromene klistremerke. «We claim this land»  

Jeg har også blitt litt bedre på dette med venstrekjøring nå, men må passe meg så jeg ikke slapper av. Må beholde fokus, så ikke automatikken setter inn straks jeg gjør noe annet enn å suse fram langs veien. Jeg kjørte feil en gang, og straks jeg «bare» skal snu og finne riktig vei, så holder jeg på å se feil retning etter trafikken når jeg skal krysse en vei…

Utpå dagen begynner det å blåse skikkelig. Jeg nærmer meg kysten og vinden øker på. Jeg blir rett og slett nødt til å ta det litt rolig, og fokusere på å holde meg på veien. Litt regn dukker opp av og til, men mot slutten får jeg sol og tørre fine veier. Totalt sett en mye bedre dag enn den første.

Nå er jeg på plass i Ayr, en liten by på vestkysten av Skottland. Fant meg en litt «posh» overnatting i et fint strøk.

Her står sykkelen litt tryggere også. Orker ikke det styret med kjetting. Det virker som problemene med tyverier er vesentlig mindre her i SKottland.

I morgen fortsetter jeg nordover, kanskje til Fort William og Loch Ness... 

 

[stoppitide]

Svært vakkert. Kan det være KI?

 

ALDRI vise det bildet til Espen 🤪🤐

[Christine R.]

Det ser ut som en kul tur og flott landskap, gleder meg til å følge med videre. Og så er det hyggelig å se at Monsteren får kjørt seg litt 😉

[Øystein]

Er oppe kl 7 og har sovet godt. Jeg føler at jeg klarer meg ganske bra til tross for helsa. Orker ikke like mye som i «gamle dager», men så er jeg jo ikke 18 heller. Har litt vondt i nakken og albuene, ellers ganske bra.

Dagens ferd tar meg først forbi Glasgow. Jeg hopper bukk over alle store steder, men her bommer jeg på navigeringen og først på tredje forsøk kommer jeg meg riktig forbi. Fikk drillet rundkjøring «feil vei» i dag, og nå begynner jeg å få draget på det 🙂

Deretter kjører jeg gjennom et sted som «bare» heter Glencoe. Jeg ble anbefalt å kjøre der av et par på hotellet i dag tidlig, og det var i riktig retning, så hvorfor ikke. Det var HELT FANTASTISK.

Det er på et vis inngangen til The Highlands, som har stått svært langt opp på ønskelisten i fryktelig mange år. Etter at jeg så filmen The Highlander (fra det episke året 1986) har jeg alltid hatt lyst til å besøke området. Bilder gjør det på ingen måte rett. Jeg storkoste meg, og værgudene var ganske blide de også.

Ellers har jeg begynt å venne meg til at det regner stadig vekk, og at vegbanen veldig ofte er våt, av og til veldig våt. Det synes nok ikke så godt på bildene, for når det er sånn gidder jeg ikke ta bilder…

Etter at området var passert stanset jeg ved en kro for å hvile litt. Der kom jeg i prat med Ares fra Hellas, som kjørte en Honda. Han er 72 år og har snudd livet litt på hodet. Var lei av å kjøre lastebil, pensjonerte seg og begynte å kjøre motorsykkel. I fjor kjørte han gjennom Iran, og ned til Hormuzstredet. Han har vært i 43 land sier han, og nå står Irland og Island for tur etter Skottland. Så - turen min er bare småtteri 🙂 Etter en stund sier jeg takk for meg, og begir meg tilbake til sykkelen min. Der blir det fort tydelig at de tre som står utenfor bilen ved siden av gjerne vil prate. De spør hvor jeg kommer fra, og når jeg forklarer det blir de helt over seg. «Tenk at jeg har kjørt helt derfra!!» Selv kommer de tre fra India, men har riktignok bare kjørt bilen fra London. Den ene av dem spør så forsiktig og høflig han klarer:

«Sir, may I ask how old you are?»

Joda - klart det, jeg har blitt 60 år sier jeg.

«Oohhh. Wow» sier han da,

«When I am old, I want to be like you sir.» sier han med store øyne.

Så vil de fotograferes sammen med meg og sykkelen, en og en, og alle tre. Jeg forsøkte å tone det litt ned, sa de burde snakke med Ares der borte, men de var helt uinteressert. Var vel fordi han kjørte en Honda tenker jeg 🙂 Jeg tar dem alle i hånden, Ahmed, Mohamed og Said, og sier takk for meg. De setter seg i bilen men kjører ikke før de ser meg kjøre av gårde.

Jeg fortsetter min ferd, som jeg også i dag strakk litt mer enn optimalt. Vil forsøke å komme helt nord før jeg må snu. Vil heller ha litt å gå på når jeg kjører sørover igjen, slippe et race i dårlig vær for å rekke fergen.

Jeg kommer til Loch Ness, som er veldig mye større enn jeg har forestilt meg. Her gikk jeg nok i turistfella. Den perfekte beliggenheten midt på Loch Ness passer veldig bra i forhold til avstand for dagens etappe og retning videre. Det gjorde at et rom til halv pris av de andre ble dagens valg. Det var nok en liten bom ser jeg når jeg kommer fram, men sånn er det av og til. Hadde det litt på følelsen. Some you win, some you loose.

Det betyr at jeg isteden flotter meg litt i morgen. Har booket meg inn på et lekkert sted HELT nord på fastlandet av Skottland. Været har vært ganske bra i dag, og er meldt brukbart i morgen. Så jeg forter meg videre nordover mens det ser bra ut. I morgen har jeg to valg, en kort og en lang vei. Den jeg ikke velger blir antagelig en del av veien sørover igjen.

Nå sitter jeg og spiser Haggis, noe jeg også har vært nysgjerrig på siden filmen i 1986. Det var bedre enn fryktet 🙂

[stoppitide]

Du er vel nær Ben Nevis nå?

Det ser ekte eventyrlig ut i bakgården til Highlander-"Tarzan"😁 Bildene er vel bra nok de👍

Ærefullt å bli en mytisk legende og forbilde for unge menn (selv om de blander alder inn i saken)

Neste langtur kan bli ergonomisk bedre med clip ons? Igjen; alder irrelevant😁😁

Takk for at vi får være litt med på opplevelsene🍿

[Øystein]

Ja jeg suste forbi Ben Nevis på vei til Fort William 🙂 Er ikke sikker på om jeg fikk det med meg… 😂

Opp og av gårde tidlig i dag. Er på veien før kl 8, og får med meg soloppgangen over Loch Ness. Avreise uten frokost, sånn er det av og til. (Fryktelig imponert over at du husket den forrige gangen jeg gjorde dette i Italia Lars. (Ref samtale før avgang på kaia i Oslo)). Dette stedet var ikke noen vinner, og frokosten så både dyr og dårlig ut. Jeg stanser isteden og kjøper noe enkelt på et supermarked og spiser utenfor. Det er en luksus i seg selv å kunne gjøre det raskt og enkelt. I går var frokosten fremragende, og i morgen tror jeg den blir bra. Kontraster er fint.

Været viser seg fra sin gode side i dag. Jeg tar sjansen på å spyle vekk det verste av sand og møkk på sykkelen, med fare for å jinxe været.

Dagens etappe går nesten i sin helhet på NC500 - North Coast 500, (man kan jo tenke seg til omtrent hvor mange miles det er rundt…). NC500 går i en runde rundt store deler av The North Highlands. Den er omtalt som «et must» hvis man er i disse trakter og blir derfor et enkelt valg. Jeg setter bumerket på et skilt i begynnelsen og legger ut på det som viser seg å være tidvis svært bra vei.

I dag leker jeg litt turist og stanser ved et av de større slottene i området. Dunrobin Castle er fra 1300-tallet og har intet mindre enn 189 rom.

Det sender tankene tilbake til alle klanene som herjet rundt her i gamledager. Her løp de rundt i kilt og klasket hverandre i hodet med sverd og klubber… Sender også en tanke til de som må vedlikeholde noe sånt…

Neste stopp er Duncansby Head Lighthouse. Legg merke til bumerket her også. 

Dette ligger helt i nordøst som en siste utpost.
Bak meg kan man skimte Orkenøyene og bak der ligger Shetland. For meg er dette mest kjent fra værmeldingen på radio i gamledager.

Jeg fortsetter, og har tørre veier hele dagen - nesten. Hadde så lyst til å kunne skrive det, men siste 5 km ble med regn. Bra timing. Værmeldingen var litt av grunnen til at jeg startet tidlig, og jeg traff temmelig bra.

Nå er jeg godt plassert på Bettyhill hotell, helt nord i Skottland. Fint sted med god standard på både rom og mat 🙂 Nå blir det MotoGP, mat og planlegging av morgendagen, alt mens det regner fra seg ute. Måtte kikke på kalenderen for å vite hvilken dag det er. Har kommet i god reisemodus nå. Vet ikke hvor morgendagen tar meg enda. 

[Øystein]

Og - ja… Jeg fortsetter å glemme dette med dufter - lukt jeg merker mens jeg kjører… Har glemt det et par dager, men SKULLE få det med i dag.. not.

Dagens dufter var - nylagt asfalt, en klar aroma fra forskjellige destilleri, og salt sjøluft.. 

[stoppitide]

Det ser fremdeles veldig koselig OG spektakulært ut👍

Var det Richard Hammond som snakket om NC500.... om at den veien er så bra at kjøringen "måtte" strupes. Han valgte en omvei/snarvei som på sedvanlig vis ikke ble slik de trodde. 

Du er vel 8 mil fra John o' Groats (bare nevner det)(igjen)

Duft på motorsykkel. Sist jeg kjente det tydelig var bak en jallataxi med røykende sjåfør. Forrige gang var da Norge spilte VM-kamp og på Ring3 passerte jeg storskjerm-party'et på Ullevål med en vegg av brutal og ulekker "parfyme" - helt uten måtehold🤨

[Morten Evensen]

Imponerende reise, flotte bilder og utfyllende beskrivelser. 👍💪🏍🇮🇹 og en 🥃