Øystein

Nå har det jaggu blitt nytt år, med mye garasjevær ute. Kom i gang med det elektriske igjen, men fant fort ut at jeg trengte enda en annen tang for å klare å klemme sammen kabelsko til de små kontaktene jeg vil bruke. Den bestilte jeg fra USA sammen med noe annet. Kom til Norge i god tid før jul, men lå nesten en måned «i transit»… For noen dager siden fikk jeg den, og endelig klarer jeg å presse kabelskoene riktig (til JST JWPF kontakter). Det er rart hvor vanskelig alt er når man gjør det for første gang. Når jeg skulle begynne med det elektriske anlegget her visste jeg nok ikke egentlig helt hva jeg gikk til. Hadde aldri laget noe sånt før. Jeg bestilte en del kabler fra USA av god kvalitet, men dimensjonen var litt lite gjennomtenkt. Alt til fra ECU, og brytere /dash led-lys etc har veldig lite strøm (og effekt) gjennom seg, og kan derfor være tynne. De må også være ganske tynne for å kunne få dem inn i f.eks. Kontaktene til ECUen. Jeg bestilte (litt med en finger i været) kabler i mange varianter i dim AWG 24 (0,51 mm2). Deilige kabler med mill-spec, men ser nå at jeg skulle ha bestilt AWG 22 (0,64mm2). De var litt for tynne til å passe i en del kontakter. Dermed ble det mer verktøy og andre kontakter en del steder. Men kablene er av førsteklasses kvalitet. De er stivere (på den rette måten) enn vanlige kobber-ledninger, med tynnere isolasjon (som likevel tåler mer en mange andre). (https://www.prowireusa.com/tefzel-wire.html) Kjøpte også et sett ledninger tilpasset Motogadget på et tidspunkt. Når jeg sammenligner de tynneste der så blir jeg nesten dårlig. Innvendig er kobberledningen tynnere, men isolasjonen er mye tykkere - og dårligere. Så de blir vanskelige å feste skikkelig i kabelsko som skal klemme først rundt metallet (der er det da litt for tynt) og bak det klemme rundt isolasjonen (som er for tykk), og bare går i stykker… Dette ble kanskje litt langt og nerdete om ledninger, men for andre: AWG 22, og gode kabler! De siste dagene har jeg fått koblet mye av det elektriske. Og i dag satt jeg i batteri igjen. Det var veldig spennende. (Når jeg forsøkte å klemme og montere kontaktene (JWPF) med det gamle verktøyet så ble de litt for «store» og det ble vanskelig å få dem inn i kontaktene. Ved en kontrollmåling viste det seg at det var kortslutning.) Men med ny tang og alle ledninger på plass i en eller annen kontakt var spenningen stor. Ingen gnister, ingen varmegang og ikke noe tull. Nå er det liv i henne igjen - i det minste en del av henne. Foreløpig ser det ut til at alt er koblet riktig og fungerer. Men jeg er fortsatt et stykke unna å kunne starte opp. Så vet ingen ting enda om alt til/fra ECU og sensorer. Når motoren er klar for å startes opp, må jeg inn med min nye ECU, og sette den opp så den vet hva den får hvor. Oppsettet mitt er selvsagt ikke som noen Ducati, men ligner en del på 998, så det blir nok et 998 oppsett med modifikasjoner. Ellers er bakbrems på plass, setet skal nå kunne passe på stussen, og et par varianter av ymse ting har blitt 3D-printet mens jeg fikk låne en printer. Jeg har nå en holder til temp-sensor i litt dårlig plast (som egentlig skal lages i aluminium) som kan brukes på turen til Tyskland/Nederland. Har funnet et gammelt kjede på lageret her og testet, så det løser seg etter hvert. Stag til gir-pedal er lånt fra en annen sykkel. Og tror jeg skal gå for et litt lavere batteri som i teorien (tror jeg) vil løse problemet med at polene kommer borti karbonstussen og kortslutter. Så forøvrig i dag at jeg hadde glemt å legge opp ledninger til lambdasonder, så da må jeg åpne og fikse på det etterhvert. Vil har mulighet for å koble det på når Biggelaar skal ha den i benk i det minste… Jeg har tegnet en provisorisk bensintank som jeg skal lage, der jeg kan montere den bensinpumpa jeg skal ha på sykkelen senere. Delene skal skjæres ut før helgen håper jeg, samme med noen andre smådeler (vannskjæring av stål…) så da får jeg friske opp sveisekunnskapene igjen. De fleste jeg snekkermester mener provisorisk bensintank burde gjøres MYE enklere, men jeg vil kunne bruke den pumpa som skal brukes senere. Dermed får jeg testet at den og det elektriske der fungerer. Det kan hende at den nye bensintanken må lages etter at Biggelaar bygger motor, og da vil jeg kunne sende med en tank han kan bruke trygt. (Også redet litt gøy å lage ting… ) Ellers må jeg få gjort ramma helt ferdig snart, og jeg må også slipe ned noen kjøleribber på den ene sylinderen for å få en akseptabel klaring til ramma. Ble litt trang et sted….

Sitter i garasjen og koser meg på en lørdag. Kunne vært verre… 🙂 Ute regner det og her er det en luftfuktighet på 49%… Fint for metallet mitt… 🙂 Husker ikke helt hva som sto i forrige oppsummering, som forsvant i IT-universet, så her kommer en lynrask oppdatering som kanskje får status opp til omtrent samme nivå. Prosjekt DeSpite har stått mer eller mindre stille siden påske av mange grunner. Men nå er høsten og snart «den kalde fine tida» her og jeg er klar for å komme i gang igjen. Jeg har problemer med å få den hjelpen jeg trenger til å lage aluminiums-tanken utifra min nesten ferdige buck. Tommy som skulle hjelpe meg har blitt småbarnsfar for første gang og ser tiden forsvinne ned i et stort hull. Etter det hadde jeg en tanke om et lite verksted i Wales som virket veldig bra. https://www.hagerty.co.uk/hard-craft/tanked-up-learning-to-make-aluminium-fuel-tanks-with-tab-classics/ Upraktisk med Wales, men de virket som de hadde hjertet på riktig sted, og ingen tommeltotter. Men den ene karen der som laget «one-off» tanker som dette kjørte seg ihjel i årets TT på Isle of Man… Hmmm,…. Så viste det seg at Lars hadde spart på en link til en kar i Tyskland som han villig vekk delte med meg 🤗. http://www.alu-tank.de/index.php Jeg tok kontakt og etter noen mail fram og tilbake har jeg trua på Norbert som han heter. Og han holder til 12 mil unna Biggelaar, så det er uendelig mye mer praktisk enn Wales. Da kan jeg antagelig få gjort begge deler der nede i samme slengen. Norbert kjører gjerne fram og tilbake noen ganger med ramme og tank sier han. Så nå lager jeg en ny deadline for meg selv, i et forsøk på å få litt progresjon her. Og jeg snakker høyt om det her inne - i et forsøk på å presse meg selv litt mer til å prioritere dette (har litt mange prosjekt gående, og minst ett er like stort og «viktig» som dette, så jeg må alltid prioritere dessverre… ) Nå er målet å få sykkelen klar for Tyskland/Nederland mot slutten av vinteren. Og det er mye som må på plass før det. Ikke minst må den fungere godt nok til å kunne kjøres i benk hos Biggelaar… Så følgende må på plass i løpet av vinteren (from the top of my head…): Det elektriske må bygges ferdig, testes og - virke (med unntak av lys og litt sånt…) Oljekjøling (må lage et opplegg jeg trives med teknisk og designmessig mellom motor og oljekjøler. Ramme må sveises helt ferdig, og grunnes (vil ikke sende rått stål ut på tur…). Det er en del som gjenstår på seterammen, og skal få sveiset på små «punkt» på baksiden mange steder som kan brukes til å feste ledninger «usynlig» på baksiden av rørene. Og en del fester til ting og tang må på plass. Må kunne gire… (kan ikke bruke originalt fra multistradaen lenger da rammen er bygget om, så nytt må skaffes og muligens tilpasses. Må lage en provisorisk bensintank som kan brukes her hjemme for å sjekke at ting fungerer før den skal nedover. Må lage en «greie» for å feste «air temp/pressure» sensor på sykkelen. Tror det blir en nye egendesignet CNC-jobb. Må gjøre noen fundamentale valg om farger, da motor skal lakkeres under ombygging. Den muligheten kommer ikke igjen, og må utnyttes på en måte som stemmer når alt blir ferdig… Må gjøre noen valg omkring feste av eksos, og sveise på fester til dette. Skal ha to forskjellige anlegg for sikkerhetsskyld (eller for biltilsynet skyld da…) og vet ikke enda hvor mye det kompliserer det… Må finne en løsning rundt bakbrems (i tilfelle det må sveises på feste til beholder på ramma). Og det er vel strengt tatt lurt med bakbrems når den skal i benk… Feste og plassering av bakbrems er temmelig forskjellig på Multistradaen og på DeSpiten. Jeg har bygget om til geometrien fra 1098, og dermed skal bakbremsen lenger bakover. Må løse et problem med at det har blitt litt for trangt for batteriet i stussen. Det fungerte - helt til jeg satt på kablene. Da ble det for trangt ut mot sidene, og ettersom det er en Carbonstuss ble det «interessant…» Veldig mye jobb å flytte batteriet litt forover, som nok ville løst det. Første tanke er å finne et litt smalere batteri enn det jeg har her nå. (GT 12B-4) Må finne en løsning på at det har blitt litt trangt for ledninger under setet, der dette skal hvile ned på ramma. Skaffe Kjede/drev som passer (sikkert enkelt, men må sjekke avstander med denne svingarmen på denne motoren.) Den bucken jeg har laget i tre til tanken må bearbeides til et endelig resultat. Der gjenstår det en del for å få klaring nok til at alu-platene kan lages utenpå den, uten at tanken blir for stor. Og jeg må sjekke og tilpasse at jeg får plass til knærne i kjøredress når alt står riktig…. Må forberede og planlegge fester til tanken på ramma. Må finne en «praktisk» måte å frakte den til Tyskland på. Akkurat nå leker jeg med tanken om å få den inn i Volvoen, noe de fleste kan se at egentlig ikke går… Men muligens kan det går hvis jeg erstatter hjulene med noen spesiallagde klosser den kan stå på, sånn at den blir så lav som mulig. Ikke en håpløs ide tror jeg - og litt moro… Dette utviklet seg nå til en slags huskeliste for meg selv 🙂 Det er sikkert mer enn dette, og noe byr sikkert på utfordringer. Men jeg skal ikke behøve å kjede meg i vinter… Og DET er jo bra. (Min farmor sa ofte at «lediggang er roten til alt ondt»)… 🙂

Okidoki. Da kommer det plutselig en annen oppdatering en dag det passer…

Ai ai ai… Ja det var vel ikke de beste 1000 km på årets tur sørover nei… Det der ser ikke bra ut… Gikk det greit med sylinderveggen? Er det slark i de «gamle» gjengene til pluggene? Hvor langt har toppene gått? Ikke 230.000, men…?

Liker dette med å ikke planlegge for mye selv. Alltid ha muligheten til å avslutte dagens etappe når du blir sliten. Det perfekte ville være å reise med en som planlegger, og på den måten få med seg de viktige stedene, uten å planlegge… 🙂 Men da mister man friheten ved å reise alene. Jeg ville nok brukt mest tid sør for Nederland. Hadde en fin tur i våres, som du finner her et sted. De fineste øyeblikkene var egentlig alltid steder og øyeblikk man ikke kan planlegge så godt. Men så er det selvsagt områder med ekstra mye fantastiske veier. Mugello var et must for meg, og fjellene nord for Mugello var et eldorado å kjøre i. Der må du nok sette av noen dager. God tur, og gleder meg til å se hva du opplever på veien!

Aahhh. Kos dere! Har prøvd det to ganger, og drar gjerne tilbake. Kom dere ut i løypa! Det er uendelig mange fete plasser langs løypa der man ser fantastisk bra. Første sted er ca 10-15 sek etter start, i Bray Hill. Der kommer de med full tank og nye dekk, og bånner alt som er av dempere, så gnistene fyker. Ta taxi ut forskjellige steder i løypa, og gå langs løypa mellom heatene. Cronk-y-Voddy var også et bra sted. Like etter en lang «rettstrekke» hvor de tømmer 6 gir, svinger veien litt til høyre bak en topp. De tøffeste slipper ikke gassen i det hele tatt, men reiser seg opp og framover for å holde sykkelen nede. Der kommer dere helt innpå asfalten om dere vil… Syk følelse 🙂 Vi avsluttet en dag der, og gikk derfra ned til en liten fiskerlandsby ved sjøen. Der fant vi jaggu en pub eller to også… Kan ikke si annet enn at dette er publikumsvennlig 🙂 Full pøs på 6 gir ved enden av Cronk-y-Voddy.

Ser ut som en strålende tur - rent kjøremessig 🙂 Men kjipt med motorproblem der nede da. Håper det løser seg uten for store konsekvenser. Høres ut som indremedisin, og ikke så enkelt å fikse på et hotell langt borte…? Lykke til med hjemtur Per, og rep/fiks Lars!

Følelsen er bra. Har vært på langturer nedover i «gamle dager», og så kom livet litt i veien. I en «vanlig familiesituasjon» er det ikke alltid så lett å få gjennomslag for å bruke nesten hele ferien alene…:) Det var veldig deilig å få litt luft under vingene igjen. Så det blir nok ikke den siste dette her. Og jeg tror dette var en perfekt tid på året for meg. Ikke for varmt, og ikke så mye folk. Hadde veiene nesten alene store deler av tiden. Det meste av turkjøring vil nok bli på vestlandet for min del, ettersom det er nærme, fine veier/natur og gjennomførbart på kort varsel. Men tilbake til Europa? Helt klart 🙂

Turen opp gjennom Tyskland ble unnagjort nesten bare på små og mellomstore veier, med en siste overnatting nord-øst for Hamburg. Tok så fergen hjem fra Kiel, og kom hjem i dag. Har hatt en fin tur, og kjørt dårlige grusveier og fantastiske asfaltveier. På kanten av en vulkan, i en urskog, i ruinene etter jordskjelvet i 2016, langs vakre vann, og i snødekte alper. Jeg har bodd alene på et stort stengt hotell, (nesten som i «Shining»), i et italiensk bofellesskap bak en høy mur, i vakre hus, i en fuktig mørk rå kjellerleilighet og Tyrolerhus. Boblen i klosteret ble byttet med en annen boble. Å kjøre motorsykkel på denne måten gjør at man (dette vet dere jo, men likevel…) ikke er tilgjengelig for omverden, mens verden rundt er desto mer tilgjengelig. Man tar inn alle lukter hele tiden. Blomster, kumøkk, fuktig skog, varm asfalt, olje fra totaktsmotorer, parfyme fra en fotgjenger. Med visiret litt åpnet kjenner man en kjølig luft som hele tiden blåser i ansiktet, og alle sanser er skjerpet. Man er intenst oppi alt hele tiden… Som hobbyfotograf er blikket alltid på jakt etter gode bilder, og det gjør at jeg får med meg veldig mye av det som skjer rundt meg. Jeg leter alltid etter gode bilder, og ser så mye vakkert over alt. Jeg har sett store rovfugler henge i luften over meg mens jeg har kjørt. Jeg har stoppet i grøftekantene langt fra folk for å late vannet, for så å oppdage etter en stund at et rådyr står like ved, eller at en falk flyr opp like under meg. Selv om jeg tar en del bilder, får jeg aldri tatt de vakreste bildene fra en sånn tur. De er der et kort øyeblikk, før jeg er forbi og de er borte. Men noen av dem blir med videre, som et litt vagt bilde, en stemning, eller bare en følelse. De vakreste bildene er alltid de jeg ikke fikk tatt. Jeg har med årene oppdaget at jeg er sensitiv for lyd. Vindsus er et problem. To år med mye hjemmekontor og mindre lydstøy har ikke gjort det bedre. Jeg tok i vinter en hørselstest på jobben, for å se hvordan hørselen egentlig har taklet årene og påvirkningene. Jeg har jobbet på samme sted i snart 30 år, og tok en hørselstest på samme sted, med samme utstyr når jeg begynte. Det positive er at de kan ikke se noen som helst negativ effekt på hørselen etter 40 år med motorsykkelkjøring. Faktisk er hørselen usedvanlig god i de høyere frekvensene. Etter å ha sett på resultatet, sa han at det er jo ikke så rart at jeg er lydsensitiv. Enkelte frekvenser hører jeg ekstremt mye bedre enn andre på min alder. Så kommer jeg til poenget. Jeg har hatt et par ørepropper i en del år (de sorte på bildet under til 300 kr) som har fungert ganske godt, men har ønsket meg enda mer demping. De demper brukbart, men kommer lett ut av stilling når man tar på hjelmen. Enkelte ganger har jeg dyttet dem for langt inn, og da har jeg fått den demningen jeg ønsker meg. Men da er de ubehagelige å ha i ørene, og veldig vanskelige å få ut, så det er ingen god løsning. (Og streng tatt demper de nok enkelte lyder litt for mye…) Nå har jeg kjøpt form-støpte propper (de gule til 2400 kr), med utbyttbare filter. «Alle» har sagt at disse er bedre, så det måtte prøves. Prøvde først med det filteret som er laget for motorsykkelkjøring (som skal ta bort vindsus). Dempingen var akkurat som på de jeg hadde fra før! Men de kommer sjelden ut av stilling når man tar på hjelmen, så det er en forbedring. Så da byttet jeg til «full block» filter. Det var bedre, og er det jeg har kjørt med på hele turen i Europa nå. I tillegg har jeg (som tidligere) en støysvak hjelm, og har nå også satt på en «turtle-neck» for å fjerne noe av støyen som oppstår i underkant av hjelmen. Dette hjelper også litt. Men like fullt ønsker jeg meg enda mer demping når farten passerer 100 og litt til. Det kommer jeg nok ikke til å få, men nå er det bedre enn det har vært på mange år. Selv etter uker i salen, er jeg ikke helt kjørt i hodet. Turen er over, jeg er hjemme igjen og det er godt det også.

Etter å ha spiste en god frokost alene på «Ondskapens hotell», kjørte jeg over Passo Giovo (ca 2000moh). Fin tur men ikke akkurat spektakulært. Etter å ha studert værmeldingen ser jeg at ved å kjøre litt opp i Tyskland, skal jeg kunne unngår region i morgen. Begynner å bli klar for å komme hjem nå, så kjørte Brenner (gamle veien) og så noen mindre veier forbi Seefeld, Garmisch og noen sjøer. Tar ikke toget oppover. Sov ikke så godt når hele «soverommet» rørte på seg, og tenkte jeg skulle prøve å gjøre unna Tyskland på en blandings-måte. Deler det på to dager, og tar en del på små-veier, og en del på motorvei. Så får vi se hvordan det blir. Nå har jeg funnet et fint lite hotell i Eichenstruth (litt nord-øst for Nürnberg). Er eneste gjest her også… Begynner snart å bli vant til det nå 🙂 Nå er det MotoGP, og kanskje noe kaldt fra kjøleskapet på kjøkkenet her ute 🙂 Hotell Luca i denne lille tyske byen. I nærheten av Seefeld Passo Giovo

Og så var det ett lite minne til fra dagen i dag… I starten var det morgen-rush, og til tider mye trafikk. Det sto også tettpakket med biler og vogntog gjennom en laaaang tunell. Jeg flettet i vei, til tross min godt lastede sykkel, med sidekofferter. Så litt inn i tunellen kjenner jeg at det er noe som driver og kravler rundt inni hjelmen. Et eller annet dyr driver på rundt det ene øret mitt… Så tett som det er inni tunellen er det ikke mulig å stoppe, så jeg måtte bare forsøke å fortrenge det. Ble en fin øvelse i fokus… 🙂 Fant ikke dyret etterpå heller, så - kanskje det dukker opp igjen senere en gang?

I dag satt jeg kursen opp i alpene. Hadde satt en retning, og blinket ut et pass som i følge Google var åpent, og som så bra ut på web-cam. (Viste seg å være slurvet googling av meg…) Det heter Timmelsjoch, og ligger på ca 2400 moh. Men når jeg hadde bestilt hotell like ved, og var nesten framme begynte jeg å ane uråd. Det stor skilt om at passet var stengt. Hotellet var heldigvis på den riktige siden av passet, og når jeg fant det så virket det veldig øde og tomt. Og helt riktig. De åpner ikke før 1 juni, men baren var åpen (dog fullstendig tom), og det var to ansatte der. Så når jeg kom inn og sa at jeg hadde booket et rom, sa de bare «nein», og ristet på hodet. Så kikket de litt på en skjerm, så på hverandre og sa at - jo det hadde jeg… 🙂 Så da fant de et rom til meg, og nå har jeg hele hotellet her helt alene. Et ganske stort Tyroler-hotell. Sitter på rommet og sender noen tanker tilbake til «Shining» kjenner jeg. Nå er det snart mørkt ute… 🙂 I morgen får jeg t.o.m. frokost, og det er meldt fin vær… Siste dagen med fint vær på en liten stund ser det ut til, så får se hvordan jeg skal utnytte den. Begynner å bli klar for å komme meg hjemover nå. Sliten, og i dag ble jeg ganske lei av alle disse Italienske fotoboksene. De er jo faen meg over alt!! Spent på hvor mange som har fått et bilde av meg… Her er hotellet mitt…

IMG_8735.MOV Jeg rømte stille før de så meg. Orket ikke mer av det stedet. Mørkt, fuktig, innestengt - og glemte jeg kaldt og utrivelig…? Spiste frokost på parkeringen utenfor Lidel. Var på vei til Manarola og de små fisker-landsbyene, men bommet på en avkjøring og endte feil vei på motorveien. Ga blaffen og kjørte nordover til Lecco (ved Como-sjøen). Spiste en risotto (nesten første gang med skikkelig lunsj…). Er ikke så god på det der med å stoppe en stund… 🙂 Kjørte langs Comosjøen et stykke, og over et fjellpass, til en annen arm av sjøen. Fint og veldig annerledes del av Italia… Så dro jeg på besøk til en kamerat i nærheten av Milano. Da ble det skikkelig pizza hos en lokal pizzabaker, og en god natt i skikkelig seng 🙂

Lang dag i setet er over. Et latterlig antall svinger er tilbakelagt, og Castel del Rio er besøkt. Hyggelig sted, men så ikke vaske-mannen din. (Lette ikke så veldig…). Kjørte noen av passene og jobbet meg østover. Siste pass for i dag ble Cerreto (du har sikkert vært der også Lars… 🙂 ). Dagene mine er omtrent som følger. Stå opp og spise frokost, sale på og kjøre i en retning som ser bra ut. Legge inn etapper på gps, og så bestemme veien videre underveis. Omtrent i 2-3 tiden (når jeg begynner å kjenne at det snart er nok) plukker jeg ut en overnatting (via Google Maps) og kjører dit. Hittil har jeg truffet bra på alle, men dagens er ikke noen vinner. Litt opp i fjellet innenfor La Spezia fant jeg en B&B som drives av et veldig hyggelig eldre ektepar, men det var ikke spesielt bra her… Og ingen mobildekning… Ja ja… I morgen legger jeg veien oppover mot Como, for å besøke en kamerat som flyttet til Italia for evigheter siden. Har ikke sett ham på snart 40 år, så det blir spennende. Da blir det nok både god mat og bra overnatting…

Kikker på kartet fra i dag, og da snublet jeg rett oppi det 🙂 Kjørte Giogo, og krysset på en liten vei over (Peglio til Pietramala) til Raticosa og ned hit. Blir i området her i morgen tenker jeg 🙂

Aha 🙂 Da får vi se om jeg svinger forbi… Er ikke så god på å planlegge, men sykkelen trenger sårt til en vask…

Lå litt på været i går. Regn over alt. I dag derimot har det vært fantastisk. Siste etappe gikk fra Mugello og ganske rett nordover, over noen fjell. Fant noen små veier på GPSn som så lovende ut. De var helt fantastiske. Et parti på midten som bandt sammen to fine strekk var nok litt multistradavei, men ikke værre enn at det går for alle. Kom en lokal gjeng på tvers på crossere midt oppi der også… 🙂 Fant en bra B&B som heter «Lodole Country House», som ligger midt i alle disse flotte veiene. Hva morgendagen bringer er det ennå ingen som vet 🙂 Dette er den fine veien nordover fra Mugello. Noen sammenheng med han andre … ? Her er det alltid bra… 🙂 Beliggenhet var viktig før også… 🙂 Et parti på veien nordover fra Mugello… lurer på om ingeniøren bak denne veien lo høyt etterpå…? Eller kanskje han bare kjører motorsykkel… Her er dagens B&B - godt plassert i en av svingene… Kan anbefales!

I dag var jeg god venn med GPS´ en. Fant utrolig mye fine veier. Kjørte fra Roma og nordover inn i Toscana på bare småveier. Husker hvordan det var i gamle dager med papir kart. Huff og huff… Nå er jeg oppe i åsene under «the Tuscan sun». Hyggelig liten by som heter Abbadia San Salvatore. På veien var jeg gjennom noe som lignet på en regnskog. Tror det var en stor gammel vulkan. Utrolig frodig område med enorme løvtrær. Så får vi se hva morgendagen bringer… 🙂 Under the Tuscan sun 🙂 Abbadia San Salvatore har mange av disse trange gamle gatene. «Regnskog» som skiller seg veldig ut fra alt annet jeg har sett her.

Ny dag med nye muligheter her i sør. Har kjørt rundt i fjellene nord-øst for Roma. Det er et nydelig landskap, og minner litt om Norge. Masse fjell og svingete veier. Jeg fant mye bra veier, og mot slutten fant gps´en en snarvei… Hmmm… Mye vann og kalkstein-gjørme… Nå har jeg tatt inn på hotell litt nord for Roma. Finere vær her nede i dag. Så nå er det middag og MotoGP 🙂 Et parti i Abruzzo, på vei fra Amatrice og sørover. Takk til GPS´en for den snarveien… 🙂

Nå har jeg sluppet ut av klosteret igjen. Har hatt strålende vær her hele uka, men i dag kom regnet. Så jeg bestemte meg for å ikke kjøre så langt, satt nesen sørover og siktet på en liten by i fjellene nord-øst for Roma. Mye fine veier her, og man rekker nesten ikke bruke midten på dekket noe sted… Når GPSen viste at jeg hadde kommet fram til byen jeg hadde blinket ut, skjønte jeg først ingen ting. Det skulle være flere handlegater og en del butikker der. Men jeg så bare grus og et par ruiner… Byen heter Amatrice, og ble jevnet med jorden i jordskjelvet her i august 2016. Her var Amatrice en gang. Med handlegater og butikker og alt man trengte. Nå er byen borte, og de er i gang med å sikre enkelte ruiner, og bygge opp noe nytt… Nå er jeg på plass i en B&B ikke langt unna. Godt plassert til det tørker opp på veiene i morgen 🙂

Kort innom fra klosteret her. Koser meg i Italia. Dette må være den perfekte tiden på året for sånne som meg. Ikke for varmt, og ikke for mye folk. Valmuene blomstrer og veiene er tørre. Jeg og Multien har blitt tatt godt imot her, og vi har begge fått eget rom innenfor klostermuren. Dette er et skrivekurs, hvor jeg er eneste hane blant 15 høner… Var litt skeptisk, men det har blitt veldig hyggelig. Like oppe i bakken her står et fredet oliventre. Historien sier at dette treet er 1.700 år gammelt. Jeg skal ikke mene noe om dette, men det er et fantastisk tre! «Olivo Di San Emiliano» for de som er interessert… Jeg fortsetter i bobla her, men på torsdag er det ut på veien igjen. Vet enda ikke hvor jeg da skal, men det finner jeg nok ut av når dagen kommer. Trevi som er nærmeste by til klosteret. «Garasjen» i klosteret er noen hundre år gammel, men hvem bryr seg 🙂 Hvem visste at Ducati laget blomster?

I dag har jeg kost meg stort. Etter å ha pratet litt med vertinnen på mitt B&B om Rossi og Morbidelli så fant hun fram et kart som var laget med tanke på motorsyklister på tur i denne delen av Italia. Masse forskjellige turer. Hun viste meg også hvor Rossi pleide å kjøre i sin ungdom når han var ute på veiene og øvet seg. Det går en snirklete vei langs kysten på toppen av en lang ås som minner om en blanding av gamle Mosseveien og veien fra Sylling mot baksiden av Sollihøgda. Den kjørte jeg først, og så brukte jeg en del timer på noen av de andre veiene fram til Umbria og Trevi, hvor jeg skal være den neste uken. Nå skal jeg på et kurs i et 500 år gammelt kloster, drevet av en søt gammel norsk dame. Her har jeg tenkt å forsvinne i en boble denne uken, og kommer tilbake etter det. Fortsatt god påske. I dag var det forresten helt oppe i 28 grader her 🙂 Litt av ruta til unge Rossi. Et punkt på samme ruta. Med undertegnede tydelig markert 🙂 Samme sted, andre veien… Og klosteret til slutt. Høres om en uke eller så 🙂

Jeg er på Il Giardino. Streng tatt rett nedenfor 🙂 Hyggelig lite sted med et par rom, med separate bad.

Fant et interessant kart over Italia, hvor høyde over havet er det essensielle. Blå prikk er kveldens plassering. Rødt/hvitt hjerte er neste ukes plassering. Det er en fin rygg ned/opp der som nok er verdt noen dagers besøk…